Henriette Gulvik January 19, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Delingsøkonomi er en forretningsmodell der bedrifter og privatpersoner bytter, kjøper og tilbyr tjenester eller eiendeler via en digital plattform.

Airbnb eller airbedandbreakfast som det oprinnelig heter er en delingsplattform der man selv kan tilby, søke etter, bestille og benytte overnattingssteder overalt i verden. Airbnb har blitt den største romutleieren i verden, og har virkelig gitt hotellbransjen en utfordring. Kun i Norge har antall reserverte rom økt til 45 %.

Bilde fra www.byas.no

Så hvordan fungerer airbnb? Når man trykker seg inn på airbnb eller appen via telefonen har du flere alternativer, du kan se på ulike lokasjoner uten å ha en bruker og i tillegg til bosted kan du også kjøpe eller tilby oppleveser i området du vil leie ut/leie. Opplevelsene kan være alt fra hundekjøring til matkurs. I tillegg kan du bestemme selv hva slags prisnivå du ønsker. Dersom man skal leie ut eller leie selv er man nødt til å lage seg en bruker, som er gratis.

Tre parter er involvert når man skal leie ut eller leie en leilighet.

Tilbydere: Tilbyderne vil være dem som leier ut leiligheten eller huset sitt via Airbnb. Dette gjelder også dem som tilbyr opplevelser.  Som tilbyder på Airbnb blir man belastet et tjenestegebyr på mellom 3 og 5 % fra selve plattformen. Som vert kan du i tillegg kreve et depositum fra gjesten, man kan også stille krav til husregler som for eksempel kan være hus ro fra 23.00 og gi en vurdering av gjesten.

Plattform: Som kobler tilbyder og kunden gjennom Airbnb, som ikke er direkte engasjert i den konkrete utførelsen. Airbnb tar en gjesteavgift på 0 til 20 prosent av leiesummen fra gjesten. I tillegg til dette tar dem også et tjenestegebyr på 20 prosent av opplevelsene.

Kunde: Som benytter seg av å leie leilighet eller hus på valgfri lokasjon.

Hva gjør Airbnb for å senke transaksjonskostnadene: Arne Krokan sier at transaksjonskostnadene kan deles inn i flere typer som påvirker våre valg.

Søkekost: Altså hvilke alternativ man har. Når man søker etter en leilighet på Airbnb vil man selv kunne velge hvilken beliggenhet man ønsker, hvilken prisklasse man ønsker, standard på leiligheten og hva slags fasiliteter som passer kunden best.

Informasjonskost: Når man skal finne den leiligheten som passer best for oppholdet ser man gjerne etter en god annonse hos hosten. Blant annet så kan tilbakemeldinger fra tidligere gjester være en stor fordel når man ønsker å leie.

Forhandlingskost: Prisen på leilighetene vil gjerne bli prissatt på hvor ettertraktet leiligheten er. Igjen kan gjesten selv finne en leilighet som passer budsjettet.

Vurderingskost: Airbnb gjør det enkelt for gjesten å kartlegge hvilke alternativer som passer best, og kun gjennom det får man en klar oversikt over hvilket alternativ man burde gå for.

Evalueringskost: Etter oppholdet vil det være mulig å gi en tilbakemelding på hvor tilfreds man var, enten gjennom epost eller appen. Det er også mulig å gi hosten en tilbakemelding, slik at andre som vurderer å leie kan få en oversikt.

Tvangskostnader: Dersom man ikke skulle vært fornøyd med oppholdet har Aribnb flere retningslinjer for å unngå dette.

Airbnb har uten tvil gitt hotellbransjen en utfordring, ved å kun senke transaksjonskostnadene har det blitt første valget for flere når man skal reise. Selv har jeg benyttet meg av Airbnb og synes det er en fin plattform da man selv kan velge hva slags prisklasse man ønsker og hva som passer av fasiliteter.

/Henriette Gulvik

Kilder:

https://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Arbeidsmarkedet/Hva-er-delingsokonomi/

http://www.krokan.com/arne/

https://www.airbnb.no/

https://www.smartepenger.no/forbruker/2597-airbnb