Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
I løpet av den siste måneden eller to har jeg postet innlegg på denne bloggen i forbindelse med valgemne jeg tar ved Høyskolen i Kristiania. Innleggene har vært relatert med pensum i delfaget Bærekraftig Markedsføring. Selve valgemne er digital og bærekraftig varehandel. Dette siste innlegget vil handle om mine tanker og egne refleksjoner om hva denne delen av emne handlet om, bærekraftig markedsføring.
Hva har vi lært?
Er det en ting jeg sitter igjen med etter denne delen av semesteret så er det at bærekraft trender, og at alle bedrifter bør rette synet mot det og være er miljøvennlig. Det er fremtiden. Men jeg sitter heldigvis igjen med mer enn bare det, her er liten oppsummering av det viktigste jeg har lært:
FNs bærekraftsmål
Fleste av de bedrifter som begynner å tenke fremover og mer bærekraftig går gjerne ut ifra ett eller flere av FNs bærekraftsmål. Det er totalt 17 mål som skal utrydde fattigdom, stoppe klimaendringer og bekjempe ulikhet. Disse målene gjelder for alle land i verden, og målet er å nå de innen 2030.
CSR
CSR står for Corperate Social Responsibility, altså bedriftens sosiale ansvar. Det går ut på at bedriften integrerer sosiale og miljømessige problemstillinger i sin virksomhet og i kontakt med ulike interessentgrupper på frivillig basis. Filantropisk ansvar gikk ut på at overskuddet hos en bedrift gikk til gode formål, enten lokale eller større organisasjoner.
Tre viktige motivasjonsfaktorer for samfunnsansvar er moralsk -, relasjonell – og økonomisk motivasjon.
Fra lineærøkonomi til sirkulærøkonomi
Lineærøkonomi har en ganske rett linje og starter mye på nytt uten en sirkulasjon. Det er en gammel forretningsmodell som går mye på bruk og kast prinsippet. Linjen ser slik ut:
Råvarer -> Design og produksjon -> Distribusjon -> Bruk -> Avfall
Med sirkulærøkonomi tenker man annerledes. Den type økonomi fokuserer i stor grad på gjenbruk og minst mulig avfall. Hensikten er å lage produkter som varer lengst mulig, er laget av gjenbrukt materiale eller materiale som kan bli brukt på nytt. Det fører til mye mindre avfall og mindre nye råvarer. En «sirkulasjon» vil se slik ut:
Nye råvarer -> Design -> Produksjon/re-produksjon -> Distribusjon -> Forbruk -> Gjenvinning.
Grønnvasking
Grønnvasking er når markedskommunikasjonen fremstiller bedriftens produkter, tjenester, mål og strategier som bærekraftig når det ikke er det. Det er en konsekvens av en opportunistisk og uetisk strategi. Det brukes mer ressurser på PR, reklame og salg enn å investere i grønnere virksomhet.
Dulting
Dulting, eller nudging, er når du avbryter en person automatiske atferd, og får den personen til å gjøre noe han eller hun vanligvis ikke ville ha gjort. For eksempel så har restauranter tatt i bruk mindre tallerkener som fører til mindre matsvinn
Den triple bunnlinjen
Den triple bunnlinjen er et verktøy og modell der bedriften kan måle sitt arbeid gjennom. Modellen fokuserer på miljømessige, sosiale og økonomiske forhold. For en bærekraftig utvikling hos bedriften er det nødvendig at alle forholdene blir tatt hensyn til. Denne modellen er svært relevant.
Miljømessige forhold – fokusere på bærekraftig produkter og opptre miljøvennlig
Sosiale forhold – fokusere på de interne og eksterne menneskegruppene
Økonomiske forhold – fokusere på større inntekter enn kostnader for å få fortjeneste
Grønn SWOT
SWOT er en situasjonsanalyse er delt inn i interne (styrker og svakheter) og eksterne forhold (muligheter og trusler). Grønn SWOT er når en bedrift evaluerer langsiktige effekter av klima – og ressursendringer. Miljøproblemer som klimaendringer, ressursknapphet og sosiale problemområder kan ta knekken på mindre bedrifter, som for eksempel det som skjer i verden nå med Corona. Analysen kan hjelpe en bedrift med å se nye muligheter og områder for en bærekraftig utvikling for bedriften.
LOHAS
Lifestyle of Health and Substainibility. LOHAS-segmentet består av mange andre segmenter som for eksempel helse, bærekraft og veganere. Størrelsen på LOHAS-segmentet er blitt estimert til å utgjøre 30% av forbrukermarkedet. Denne gruppen forbrukere prioriterer å sikre både helse – og miljømessig kvalitet. De er lojale mot miljøvennlige produkter og merker. LOHAS er et voksende og lønnsomt segment for grønt entreprenørskap og innovasjon av miljøprodukter
Blockchains
Blockchains, eller blokkjeder, er et informasjonssystem som deles mellom mange datamaskiner. Denne informasjon kan ikke endres etter den har blitt lagt inn kronologisk. Denne informasjonen er 100% pålitelig. Med denne teknologien kan man muliggjøre dokumentarbarhet med henhold til bærekraft. Problemet som har oppstått før denne teknologien har vært at det har vært manglende informasjon om produktene. Blockchains-teknologien inkluderer alle aktiviteter fra råvarene hentes inn til selve produkter er i bruk, altså produktets livssyklus.
RESTART
Tidene forandrer seg, bedrifter blir mer avhengig å bli mer grønne i sin virksomhet. Det betyr at forretningsmodellene må justeres etter tidene vi møter. Kundene og interessentene vil nærmest forlange bærekraft og vil legge press på redesigne en smartere forretningsmodell. Digitalisering gir større muligheter for nye forretningsmodeller med lavere fotavtrykk og mer utnytelse av ressurser. RESTART er et verktøy som kan gi bedriften en liten restartfor å imøtekomme tiden fremover.
Hva var mest spennende?
Det er vanskelig å plukke ut noen spesifikke ting som var mest spennende men om jeg må velge ut noen så vil det være grønnvasking, sirkulærøkonomi og den triple bunnlinjen. Grunnen til dette er jeg usikker på, det er hvertfall de tre temaene som jeg sitter med størst kunnskap på.
Grønnvasking syns jeg var fasinerende siden det virket så enkelt å reklamere for noe som ikke var så bærekraftig som en skulle ha det til, og at det var så enkelt å bli lurt av det som en forbruker. Det vil i stor grad gjøre meg enda mer oppmerksom og jeg vil heretter prøve å se litt mellom linjene neste gang jeg ser på en reklame
Gjenvinning har vært aktuelt lenge og hvordan vi kildesorterer avfallet våres. Med sirkulærøkonomien fikk jeg et mer spesifikt svar på hvorfor vi gjør det og jeg er mye mer obs på hva jeg kaster nå. Det er masse man kan gjenvinne og resirkulere, det siste jeg vil gjøre nå med et produkt er å kaste det.
Med den triple bunnlinjen blir bedriftene tvunget til å opptre mer miljøvennlig for en bærekraftig utvikling. Bærekraft er fremtiden for bedrifter og med denne modellen får bedriften en enkel beskjed om at hvis man vil utvikle seg bærekraftig må en ta hensyn til både de sosiale, miljømessige og økonomiske forholdene samtidig.
Hva er viktig til veien videre?
Jeg tror absolutt at det er nødvendig og på høyest tid at flere bedrifter tenker miljø og bærekraft. Bedrifter bør ta mer sosialt – og filantropisk ansvar, som vil si at overskuddet går til organisasjoner som har mer nytte for det.
Bedrifter bør ta sirkulærøkonomien mer i bruk. Ved denne økonomien og forretningsmodellen vil man hindre giftige stoffer å forurense land og vann, og minske avfallsnivået. Satser mer på gjenbruk og ressursutnyttelse.
Det finner flere verktøy som kan tas i bruk i startfasen. Den triple bunnlinjen og RESTART er utmerkede verktøy for å starte om på nytt, satse mer grønt og tenke annerledes. Bærekraft er i vinden, det trender. I lengden vil det lønne seg å være en bærekraftig bedrift.
Dette innlegget er basert på notater og egen tillært kunnskap så jeg kan dessverre ikke poste noen kilder dere kan klikke dere inn på. Men om dere syns bærekraftig markedsføring høres spennende ut eller om dere vil lese mer, anbefaler jeg på det sterkeste å kjøpe boken av Arne Nygaard Grønn Markedsføringsledelse eller søke dere gjennom via internettet.
Til slutt vil jeg rette en stor takk til forelesere, emneansvarlige, gjesteforelesere, veiledere og medstudenter som vekket interessen om bærekraftig markedsføring i meg. Jeg gleder meg til utviklingen og tror ikke dette er det siste vi hører om bærekraftig markedsføring.