synnejacobsen January 24, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Blockchain – eller blokkjeder på norsk er en teknologi som er mer og mer på vei inn i vårt samfunn, men hva er det?

Bilde hentet fra Pexels.com

Hvordan fungerer blokkjeder?
Matt Higginson beskriver blockchain som en database som deles med et antall medlemmer, enten offentlige eller private medlemmer av et nettverk. Hvert medlem av dette nettverket holder en kopi av blockchain-databasen på sin datamaskin, og ideen er nettopp det at informasjonen disse blokkene inneholder kan være tilgjengelig for nettverkets medlemmer til en gitt tid.

Hver blokk inneholder data, hash, og hash fra forrige blokk – slik henger blokkene sammen som en kjede. I en video fra Simply Explained beskriver de hash som et digitalt fingerprint hvor hver blokk er unik. Blockchain er ofte assosiert med Bitcoin. Om vi tar Bitcoin som eksempel, vil hash i en blokk inneholde transaksjonsinformasjon som avsender, mottaker og beløp.

Blokkjeder skal fjerne involveringen av tredjeparter, samt verifisere og lagre all nødvendig informasjon om transaksjoner på en trygg måte (Deloitte). Teknologien blokkjeder bruker for sikkerhet er at dersom noen tukler med en blokk, vil neste blokk ikke lengre kjenne igjen forrige. Hvert 10ende minutt blir en ny blokk opprettet, og slik vil kjeden bare fortsette og det vil gjøre det mer komplisert for noen å tukle med blokkene. Blokkjeder benytter seg også av et nettverk av personer som mottar en kopi av blokkjeden, og kan verifisere at alt er som skal.

Simply explained

Utfordringer med blockchain
Utfordringer med denne teknologien kan være sikkerheten. Gjennom åpne blokkjeder kan en opptre anonymt, og det åpner opp for kriminelle aktiviteter som hvitvasking og skatteunndragelse. Når det oppstår uvanlige mønstre i blokkjeden kan det altså bli tidlig oppdaget, men selve identiteten til den som utfører ulovlige handlinger er ikke nødvendigvis kjent (Teknologirådet).

Blokkjeder er ikke under oppsyn av noen myndigheter eller instutisjoner, og det kan svekke tilliten. Ansvaret ligger stort sett hos den som har kontroll over dataene, og da kan man fort miste kontroll over egen sikkerhet.

Hva kan blockchain brukes til i Norge?
Blokkjeder har potensial til å implementeres i omtrent alt vi kjenner til i samfunnet i dag, og flere sektorer kan bli mer effektiv ved hjelp av blockchain-teknologien.

Alt av lovdata, og dokumenter som inneholder sensitiv informasjon kan forvandles ved blokkjeder. Det kan være vitnemål, helseattester, politiattester eller huskontrakter. Disse kan enkelt lagres på blokkjeden med privat og sikker tilgang, uten involvering av tredjeparter.

Coinweb nevner en interessant vinkling for huskontrakter og kjøp/salg av bolig. Dersom vi kan digitalisere alt rundt boligen og lagrer dette på en blokkjede, åpner det opp for at hvem som helst i verden kan kjøpe boligen. For studenter som skal flytte til en ny by på grunn av skole vil det med blokkjeder legge til rett for en mer fleksibel håndtering av kontrakt og depositum ved for eksempel boligutleie o.l. dersom studenten ikke har reisemuligheter med det første. Blockchain åpner dermed opp for at hvilken som helst verdi kan digitaliseres, og selges eller underskrevet kontrakt med hvem som helst uten noen betingelser for hvor de befinner seg.

Blockchain kan bistå som et godt verktøy for beskyttelse av innholdsskapere angående opphavsrett. Ved at innhold blir lagret på blokkjeden sikrer det at eieren får sin rettmessige andel når det blir gjennomført nedlastninger av innhold fra artisten på nett. For fotografer, musikkartister, kunstnere og andre kreatører – kan blokkjeder nærmest snu på karrieren, siden regler om digitale nedlastninger har fått uklare linjer. Blockchain vil altså føre til en gjennomsiktighet og sanntidsvisning om distribusjonen av innholdsdata for innholdsskapere.

Har du noen tanker om hva vi kan bruke blockchain til i fremtiden?

Kommentarer og innspill settes pris på!
– Synne Mari Jacobsen Myrbø

Kilder: