Robert Sagaas January 24, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Mange har sikkert hørt ordet Blockchain, men det er ikke sikkert alle vet hva ordet betyr. I dette innlegget skal jeg forklare nærmere hva det er, hva det kan bli brukt til i Norge og hvilke utfordringer man står overfor ved bruk.

Hva er Blockchain?

Blockchain, eller blokkjeder, kan beskrives som en
kjede av blokker der hver blokk har et innhold som består av informasjon i form
av digital data. Hver av disse blokkene er avhengige av hverandre. Det vil si
at en blokk forholder seg til forrige blokk, og neste igjen forholder seg til
den foregående. Slik fortsetter det helt til man ender opp i en startblokk. Man
kan si at hver blokk inneholder informasjon som går fra den ene til den andre. Når
man går inn og legger noe i en blokkjede er det ikke mulig å endre det du har
lagt inn. Det man kan gjøre, er å gjøre endringer frem i tid.

Det er også verdt å nevne at transaksjonene som blir
gjennomført blir en del av en ledger – en hovedbok, eller en logg, som
loggfører alle transaksjoner som er gjort i en blokk. Det vil si at all
aktivitet, som er gjennomført, vil befinne seg i denne boken.

Disse blokkene eksisterer gjennom et nettverk som
kalles noder. Det vil si datamaskiner, eller et system av datamaskiner. De har
i oppgave å samle og dele data som blir distribuert gjennom hver unike blokkjede.
Dette nettverket av datamaskiner kan være offentlig der alle kan være med,
eller det kan være privat, der spesielt utvalgte får lov til å være aktive.

Et eksempel på hvordan dette fungerer kan være en transaksjon med en blokk som inneholder informasjon om verdier som er sendt fra en person til en annen. Eller det kan være en transaksjon der en blokk inneholder dokumenter med informasjon som skal sendes mellom personer. Disse transaksjonene foregår, uten at det er mellomledd involvert, slik det er når vi skal overføre penger til hverandre gjennom en bank. Disse transaksjonene lar seg også gjennomføre uten at det er myndigheter som følger med eller verifiserer dette.

 

Verifisering av blokker

I tillegg til informasjon inneholder en blokk to andre
komponenter. Det kalles for hash og kan sies å være en unik digital signatur
bestående av tall eller bokstaver. Første delen av signaturen inneholder deler
fra den forrige blokken sin hash. Dersom man endrer på informasjonen i en
blokkjede vil disse signaturene av tall og bokstaver endre seg. Blokkjede –
teknologi er basert på verifisering fra noder i et nettverk. Det vil si en
rekke datamaskiner i nettverket. For at en blokk skal settes inn i en kjede må
disse nodene bekrefte at informasjonen stemmer.

Det vil si at tallsignaturen for blokken ikke har
blitt endret på. Skulle man oppdage at en blokk har blitt tuklet med så vil den
avvises. Personer, som sitter bak datamaskinene i et nettverk, må bekrefte at
informasjonen stemmer for at nye tall skal bli ført til en kjede. Hvis alt er i
orden med blokken vil den legges inn i kjeden. Dermed du får en blokkjede. Det
er nesten umulig å tukle med en blokk fordi man da må endre informasjonen, den
digitale signaturen og alle nodenes verifiseringsmetode. Derfor anses også
blokkjede-teknologi som svært sikkert mot for eksempel hacking.

Hvordan kan teknologien brukes i Norge?

Den digitale valutaen Bitcoin er bygget på
blokkjede-teknologi, men denne teknologien kan også bli brukt på andre måter.
Innen helsevesenet er det muligheter for at blokkjeder kan benyttes. Når en
pasient behandles på et sykehus oppstår det en mengde informasjon. Dette kan
være for eksempel røntgenbilder, prøver og diagnoser. Denne informasjonen kan
på en sikker måte lagres ved hjelp av blokkjeder. Da er det også en mulighet
for at pasienten kan få innsyn.

Et annet eksempel kan være registrering av eiendom og
eierskap som forvaltes av Kartverket gjennom en offentlig grunnbok. Her finner
man dokumenter for tinglysing og juridiske transaksjoner. Kommunene har i
tillegg andre eiendomsregistere, som benyttes i reguleringsplaner ved planlegging.
I forbindelse med for eksempel radon, brann og rasfare men stemmer de ulike
registrene med hverandre? Dette kan løses gjennom blokkjedeteknologi.

Obos er i gang med å teste en prototype for kjøp og
salg av aksjeboliger. Et prosjekt som gjør det mulig at en bolig kan skifte
eier på en mye enklere måte. Dette ved hjelp av en webløsning som bygger på
blokkjedeteknologi.

Tar man i bruk blokkjeder innen fiskenæringen vil sporbarheten av fisk for forbrukerne kunne bli bedre. Dette forutsetter imidlertid at selskapene er villige til å dele data. Planen er at det skal bli større åpenhet gjennom løsningen ved at forbrukerne får kunnskap om hvordan den er produsert, og kan finne mer informasjon om fisken, for eksempel om den er fersk.

Mange fordeler, men også ulemper

Det viser seg at denne teknologien har potensiale på
flere områder. Den kan bli brukt til å dele informasjon, til å overføre verdier
og den kan lagre informasjon på en sikker måte for brukere. Det kan også føre
til at vi får bedre betalingsløsninger. På den annen side kan teknologien også
bli brukt av kriminelle. Eksempelvis til betaling av våpen eller overføring av verdier
ved narkotikahandel. Videre kan det føre det til at det blir større
arbeidsledighet, men det vil også kunne skape nye arbeidsplasser. Det er
vanskelig å si hvordan teknologien vil utvikle seg i fremtiden, men det blir
spennende å følge med på videre.

Bilde hentet fra Pixabay.com:

https://pixabay.com/illustrations/blockchain-technology-exchange-3438501/

Bilde hentet fra Unsplash.com:

https://unsplash.com/photos/BW0vK-FA3eg

Kilder:

Intrafish. Sist oppdatert: 06.03.2019. «Ny teknologi kan gi
bedre tillit hos sjømatkonsumentene». Hentet 23.01.2020 fra: https://www.intrafish.no/pressemeldinger/ny-teknologi-kan-gi-bedre-tillit-hos-sjomatkonsumentene/2-1-558889

Investorpedia. Sist oppdatert: 15.08.2019. «Hash». Hentet
23.01.2020 fra: https://www.investopedia.com/terms/h/hash.asp

Ledger. Sist oppdatert: oktober 2019. «What is blockchain?».
Hentet 23.01.2020 fra: https://www.ledger.com/academy/blockchain/what-is-blockchain/

Obos. Sist oppdatert: Ukjent. «Verdens første boligsalg med
blokkjedeteknologi». Hentet 23.01.2020 fra: https://www.obos.no/privat/samfunnsansvar/obos-innovasjon/verdens-forste-boligsalg-med-blokkjedeteknologi

Ringeriksavisa. Sist oppdatert: 26.02.2018. «Hva er egentlig
blokkjede-teknologi?». Hentet 23.01.2020 fra: https://www.ringeriksavisa.no/arkiv/item/2775-hva-er-egentlig-blokkjede-teknologi

Store norske leksikon. Sist oppdatert: 20.02.2018. «node».
Hentet 23.01.2020 fra: https://snl.no/node