Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Først og fremst betyr Commodities
at det er en standardvare som det er mange leverandører av. Som Arne Krokan
sier i boken Nettverksøkonomi er at fordi korn er korn, og det spiller for så
vidt ingen rolle hvor den kommer fra. Det er den videre bearbeidingen som har
noe å si. Commodities betyr at det er enkelt for andre å starte, eller kopiere
produkt. Der det er mange leverandører og kunder vil commodities bli utsatt for
prispress.
Commodities finnes i
flere varianter som blant annet rene commodities,
kvasicommodities og erfaringsgoder eller look-and-feel goods. Rene commodities har det til felles at
alle utgaver av varen eller tjenesten er kvalitativt helt like, og ett
eksemplar kan substituere et annet fullt ut. Det er utelukkende pris som
skiller de ulike tilbudene fra hverandre. Kvasicommodities
har det til felles at ulike eksemplarer av forskjellige varer har samme
pris og samme kvalitet. Bøker og CD-er er eksempler på dette. Bøker er
forskjellige, men alle eksemplarer av en bestemt tittel er forutsatt å være
like. Derfor spiller det ingen rolle hvilket eksemplar du får av en og samme
tittel. Erfaringsgoder eller look-and-feel
goods har andre karakteristika enn de andre typene commodities. Der er
ikke bare varetypene forskjellige, men hvert eksemplar kan også være
forskjellig, og du vil kanskje passe på at du får et eksemplar som ser pent ut
og er uten skader (Arne Krokan, Nettverksøkonomi, 2013).
Et motstykke til commodities er for eksempel et maleri. Det er unikt og det finnes bare et av dem, blant annet Skrik, Madonna og Mona Lisa. Det som kjennetegner commodities er at det er kun prisen som har en betydning. Dersom kornet koster mer fra det ene merket til det andre, og lavere pris på et annet når det i utgangspunktet er samme produkt, vil man som menneske kjøpe den med lavest pris.
Man kan gjøre slik at
ditt produkt ikke blir en commodity. Du kan gjøre det som en merkevare, eller
du kan bundle det opp mot noe, slik iTunes gjorde med iPod. Det gikk ikke an å
kjøpe låter fra iTunes dersom du ikke hadde iPod. På den måten var det ikke så
lett å kopiere iTunes, men iTunes fikk fort selskap av blant annet Spotify som
gjorde noe helt annet. De valgte å gjøre tjenesten tilgjengelig for alle dersom
de opprettet konto, eller logget seg inn med sin Facebook profil og man måtte
betale en sum i måneden – noe som raskt ble populært! Ikke bare at man kunne få
de sangene man ville når som helst, men man slapp altså i tillegg å kjøpe hver
enkelt låt. Det er både fordeler og ulemper med det, fordi det er ikke hver
måned man kjøper mange låter, men summen i måneden gir deg fri tilgang til å
høre på musikken. iTunes er gratis å bruke, men den er bundlet opp med IOS
produkter og Android brukere får dermed ikke tilgang. Så får å sørge for at
nettopp ditt produkt ikke blir en commodity så kan man gjøre slik både Spotify
og iTunes har gjort, og det er å gjøre det til en merkevare eller bundle det
opp mot noe. Det er en annen ting du kan gjøre og det er bruke enten det måtte
være tjeneste eller et produkt til en opplevelse! Når noe blir en opplevelse,
er det fordi det har sluppet gjennom de mange filtrene som hindrer hjernen vår
i å bli overbelastet, og er brakt til vår oppmerksomhet og samtidig
klassifisert som noe unikt, sui generis som betyr on its own (Krokan
Arne, Nettverksøkonomi, 101).
Hverdagen vår er fylt opp med commodities. Vi ser det hver eneste dag. Alt fra digitale tjenester til opplevelser til fysiske produkter.
Kilder: Arne Krokans Nettverksøkonomi