Bassetl January 12, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Som mitt første innlegg her på bloggen har jeg bestemt å ta opp ett tema som jeg synes er interessant, og som jeg har lyst til å gå mer inn på. Dette temaet kom frem under forelesningen til foreleser Arne Krokan i emnet “digital økonomi og forretningsmodeller”. Det jeg skal ta opp i mitt første innlegg på bloggen er delingsøkonomi, og hvilke konsekvenser som følger med. 

Først, la oss se hvordan skatteetaten definerer delingsøkonomi: 

Delingsøkomoni er en forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper.” (Skatteetaten) 1 

Det skal nevnes at siden begrepet delingsøkonomi er ett relativt nytt begrep i bedriftsøkonomien, kan dette ofte medføre til at enkelte definisjoner er omdiskutert og uklare. Jeg er av oppfatning av at skatteetaten sin definisjon er relativ presis og klar. I følge SNL er “plattformøkonomi” og “formidlingsøkonomi” også gode synonymer på delingsøkonomi.2  

Professor ved Harvard University i USA, Theodore Levitt, har uttalt tidligere noe som jeg finner særdeles godt beskrivende for idéen bak delingsøkonomien og rollen den har fått i dag3. Levitt uttalte seg slik; 

“People don´t want to buy a quarter-inch drill. They want a quarter-inch hole”  – Theodore Levitt  

Digitaliseringen som har skjedd de to siste ti-årene har revolusjonert markedet og næringslivet. Bare i løpet av de siste årene har det blitt mer og mer lagt opp til at kunder får mer tilgang på varer og tjenester, da ofte i større grad at de leier enn å eie selv. Dette har blitt gjort mulig på grunn av de ulike delingsplattformer som har kommet de siste årene. Disse delingsplattformene blir gjort tilgjengelig for kunden enkelt gjennom web-sider og spesielt app´er på smarttelefonen. Delingsplattform er en digital plattform hvor selger/utleier og kunde kan møtes for å utføre for eksempel kjøp eller utleie av eiendeler og tjenester. Gode eksempler på slike delingsplattformer er Airbnb, Nabobil og streamingtjenester som Spotify. Her får kunden blant annet mulighet til å leie ett sted å overnatte, en bil å kjøre og mulighet til å leie ett stort utvalg av musikk.  

Konsekvenser som medfølger av delingsøkonomi 

Som ved mye annet, medfølger det også konsekvenser ved bruk av delingsøkonomi. Når det gjelder positive konsekvenser av delingsøkonomi, er nok først og fremst det at enkeltpersoner kan skaffe til veie en ekstra inntekt på spesielt eiendeler som ikke lenger blir brukt i like stor grad. Gjerne typiske eksempler på dette er utleie av bilen eller bolig til andre gjennom delingsplattformer som “Nabobil” og “Airbnb”. Samtidig blir også eiendelene i større grad benyttet. 

Noe som kan være utfordrende og medføre negative konsekvenser for delingsøkonomi kan være skatt og regler knyttet til utleie av tjenester og eiendeler. Det kan medføre at skattemyndighetene får mindre oversikt og kontroll over hva inntektene til utleierne faktisk er. Dette vil i stor grad være mest negativt for skattemyndighetene, da det resulterer i reduserte skatteinntekter 4. Samtidig er det viktig at lover og regler som blir endret eller som tres i kraft tilknyttet delingsøkonomi, da spesielt skatt, reguleres på en måte som ikke gjør det vanskeligere og mindre lønnsomt å leie eller leie ut gjennom disse delingsplattformene. For det er liten tvil om at delingsøkonomi vokser seg større og blir mer og mer verdifullt i menneskers hverdag. Det har kommet for å bli.   

Kanskje kan til og med delingsøkonomi bli en viktig faktor i miljøkampen, i form av at innbyggere i de større byene, spesielt Oslo, ikke har behov for bil lenger? Da det for eksempel kan leie bil eller bli kjørt av andre, siden dette er mer lønnsomt enn å eie selv. Mange vil nok kanskje mene dette ville påvirket transportbransjen, da hovedsakelig taxinæringen. Ville delingsplattformer som tilbyr slike tjenester, som “Uber”, bli for sterk konkurransemessig? Samtidig er det kanskje lurt å innse, etter alt å dømme, at dette er fremtiden. 

Hva mener du? Legg gjerne igjen en kommentar. 

Kilder brukt i forbindelse med dette innlegget: 

  1. Skatteetaten. Delingsøkonomi. Lesedato 9.januar 2020: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/arbeid-trygd-og-pensjon/hobby-ekstrainntekt-og-smajobber/delingsokonomi/ 
  2. Brekke, Stian. 2018. “Delingsøkonomi” SNL, lesedato 9.januar 2020: https://snl.no/delings%C3%B8konomi 
  3. Christensen, Clayton M. 2006. “What Customers Want From Your Product” Harvard Business School, lesedato 11.januar 2020: https://hbswk.hbs.edu/item/what-customers-want-from-your-products    
  4. Rommen, Kent. 2018. “Delingsøkonomi: tilgang fremfor eierskap” Finanssans, lesedato 9.januar 2020: https://finanssans.no/delingsokonomi 

5. Bildet er hentet fra: https://www.pexels.com/photo/airbnb-apartment-app-application-459693/, Merket for fri gjenbruk. Opplastningsdato 12.januar 2020.