kathrinegaaserod January 6, 2018
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I dagens forelesning med Arne Krokan var det noe som fattet min oppmerksomhet ekstra. Det er nå blitt mulig å designe sine egne barn. Ved hjelp av nyskapende teknologi kan man selv bestemme hvilke gener ditt ufødte barn skal bestå av. Min tanke er umiddelbar. Er dette etisk riktig?

“Sist jeg sjekket, så var ikke kjønn en sykdom.” sier Mark Hughes i et intervju med 60 Minutes fra 2009. Det kan vel også nevnes at det er ikke øye- eller hårfarge heller. Hughes gikk inn i denne teknologiske design-verdenen for å fjerne genetiske eller farlige sykdommer i embryoene, og sier han er skremt over fremgangen. Vi kan jo spole frem i nåtid og se at det hadde han god grunn til når man nå kan bestemme hvor høy IQ barnet ditt skal ha og hvordan hun/han skal se ut.

Kan man etter noen hundre år bytte ut jordens befolkning med designede, “perfekte” mennesker? Hvis dette resulterer i at alle blir født med åpne sinn, og det blir fred på jord, så kan jeg i en viss forstand være for denne typen teknologi.

Men det jeg tror kommer til å skje er at med alle disse perfekte og smarte menneskene vil det hele tiden være konkurranse. Konkurranse i å være smartest, penest, oppnå alle forfremmelser man kan få og å ha den perfekte familien. Det vil mest sannsynlig være en underliggende “ulming” av sjalusi. Dette kan igjen føre til diverse kriminelle handlinger på grunnlag av det å ville enkelt og greit være best.

Er dette etisk riktig? Det finnes mange ulike syn på etikk, og det som for noen er riktig, er for andre helt feil. Mitt personlige syn på dette er at det ikke er riktig. Ikke fordi jeg tror vi alle kommer fra Gud, men fordi jeg syns at vi skal godta den vi er. Hvorfor sortere bort det som er tabu og feil?

Hvordan fremtiden blir kan ingen spå, men jeg ville tørre å påstå at jeg mener ikke at den blir noe bedre av å designe dine egne barn.