hanmon March 4, 2019
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Begrepet tjeneste har samme betydning både i industri samfunnet og i den digitale verden. Det innebærer å tilfredsstille et bestemt behov for en kunde. Tjenestebegrepet er et gjenkjennelig uttrykk i ulike virksomheter som leverer støttefunksjoner til annen (kjerne)virksomhet. Så hva er forskjellen mellom tjenester og digitale tjenester?

Det har vært en forvirring på hva digitale tjenester egentlig er. Svaret ligger i hvordan verdien blir levert, enten er det fysisk eller virtuelt. Mange kaller det vi gjør på nettet som verktøy, Amazon som et verktøy for å handle, HBO som et verktøy for å se på film eller Spotify som et verktøy for å høre på musikk, men er disse virkelig verktøy?

Verktøy er et begrep som brukes i industrisamfunnet, rettet til fysiske enheter som brukes som redskaper. Verktøy kalles det som en sneker bruker for å reparere et hus i form av spiker og hammer, mens de nettbaserte tjenester vi benytter oss av er en god betegnelse på digitale tjenester. Eksempel på disse er Google, Facebook, Twitter, Youtube, for å nevne noe. 

Selve datamaskinen, mikrofonen og mobiltelefon kategoriseres som digitale verktøy, mens de programvare som disse digital verktøy bruker til å utvikle Software, eller redigere videoer og audio er digitale tjenester. SonyVegas, Audacity eller nettbanken er eksempel nettbaserte tjenester som kan bare brukes gjennom digitale verktøy.

Digitale tjenester har ikke demografiske grenser, det betyr at dataene kan flytes verden rundt uten å la seg stenge inne av nasjonale grenser, dette e-handel over landegrensene bidrar til økonomisk vekst. Distribusjon og bruken av bits krever ikke noe arbeid i det vi bruker dem, og gjennom nettet er det bits vi handler med. 

Kraftige datasystemer i nettverk overtar stadig flere av våre oppgaver, søker du lån får du svar veldig fort, siden alle dine data med personlig informasjon som fødselsdato, titler, og andre relevante informasjon allerede har blitt registrert i systemet.

Elektronisk signering av dokumenter, raskt og enkelt tilgang til informasjon, kommunikasjon med andre menneske og sending av informasjon via hvilken som helst digital plattform, kan gjøres nå ved hjelp av bare noen tastetrykk. Innsamling av de store papirmengde som før i tiden måtte fotokopieres for å ikke miste det originale dokumentet, som måtte bæres fra sted til sted, og sendes til en annen kontor for å kunne behandles og dermed videresendes er ikke nødvendig lenger.

KUNNSKAP ER MAKT, «BIG DATA» REVOLUSJONERER VERDEN!

Big Data, Hans Moncada, digitale tjenester

Digitale tjenester har også påvirket innsamling av data i denne nye global plattform der personer og organisasjoner skaper strategier, interagerer med hverandre, samarbeider og søker informasjon. Digitale tjenester som Google Docs og videosamtaler er eksempler på hvordan digitalisering har gjort det enklere å kombinere arbeidsdeling og koordinering mellom avdelingene enklere. Det mest effektivt er å kunne samle alle involverte på samme sted samtidig. Møter er lite effektive hvis ikke folk allerede jobber på samme fysiske sted.

Måten vi samler data på er raskt, effektivt og har de laveste kostander enn noensinne før, dette skyldes utviklingen av digitale tjenester og det vi i dag kaller for «Big Data». Før i tiden var det veldig vanskelig å samle inn data, dermed var vår tilgang til data veldig limitert. Dette har forandret seg radikalt med digitalisering. 

Mange av oss har hørt den berømte frase «kunnskap er makt». Og mange selskaper har gjennom årene prøvd å finne forskjellige verktøy, for å forbedre måten de smaler informasjon på. Så spørsmålet alltid har vært, hvordan kan vi få data raskt, med lave transaksjonskostnader, og omgjør disse dataene til kunnskap på en effektiv måte?

ALT VI GJØR PÅ INTERNETT LAGRES VED HJELP AV SMARTE ALGORITMER

Big data skjer i det nivået der dataene begynner å samle seg inn på en automatisk måte, og trenger ikke nødvendigvis noen for å samle det inn. Et bilde av ei brødskive, en søkeaktivitet på Google, en video på Youtube, en talemelding. Alle disse inneholder data som kan bli samlet inn, analysert og behandlet. Utenkelig mye data kan bli samlet inn ved hjelp av gode algoritmer, som rett og slett er instruksjoner som forteller datamaskinen hva den skal gjøre, hvordan og i hvilken rekkefølge den skal gjøre det.

Teknologi med delingsøkonomi gir oss muligheten til å forbedre våre systemer, skape nye tjenester og forretningsmodeller. Utfordringer er ikke at teknologiene mangler eller at de er dyre, men at så mange mennesker ikke vet hvordan de kan bruke dem og at bruk skaper nye utfordringer.

Det er ikke alle som liker forandringer, spesielt de som har jobbet veldig lenge i samme bransje og kan ta full utnyttelse av de verktøy som de har brukt hele tiden, og som har vist å være så effektive for de jobbene de utfører. Kan oppstå noen problemer når de møter denne digitalisering og oppdatering av datasystemer med nye funksjoner som skal i utgangspunktet gjøre jobben mer effektivt og enkelt, dette fører til at noen blir skeptisk.

Problemet er når ansatte ikke vil endre seg eller er åpent for forandringer. Det skaper motstand, noe som skaper problemer internt.Dette er en utfordring for ledelse, og det kan være vanskelig å utføre strategi, når slike problemer oppstår. Dette kan føre at de ikke leverer så bra tjenester i mellomtid.Grunnen skyldes at endringer skaper ustabilitet, ingen vet hvordan disse nye systemer kommer til å fungere i forhold til de gamle.

Revolusjonen med digitale tjenester har forandret måten vi jobber på. Digitale tjenester har vist å oppnå nettverkseffekter lettere, og noen årsaker til dette er at transaksjonskostnadene er mye lavere for digitale tjenester enn det er for fysiske produkter, dette skyldes reduksjonen av mellomledd som bidrar til å produsere flere varer med lavere produksjonskostnader per enhet med større dekningsbidrag. Andre grunn er at det skapes bedre koordinering mellom avdelinger og ikke minst måten vi samler informasjon på, som er enklere og raskere enn noensinne. Dessuten velger mange bedrifter å ikke gå digital, dette skyldes frykten for å bli nektet av samfunnet. 

Kilder:

Det friksjonsfrie samfunn, om utviklingen av nye digitale tjenester- 1. utgave, 1.opplag 2015 (Arne Krokan)

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/digitale-tjenester-for-alle/id2427989/

http://www.bygg.no/article/1365237

https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2455388

https://transformationtools.no/articles/18/big-data-gjor-industrien-smartere/

https://data.norge.no/aktuelt/2018/12/ny-veileder-%C3%A5pne-data?fbclid=IwAR0R64UsCMccGtYQwZDetMfaVruL2qV3MbD8Ss8GUfVihPGWdi0TlKYCIVw

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201902/NNFA03020319/avspiller