Dennis Rokeness January 26, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Forfatteren Eli Pariser skapte begrepet filterbobler gjennom sin bok «the filter bubble», som ble utgitt ut i 2011. Men hva er egentlig filterbobler?

En filterboble oppstår ved at algoritmer på en nettside sorterer informasjon som en bruker søker etter, på bakgrunn av informasjon om brukeren. Ved bruk av nettsteder som tilbyr individuelt tilpasset innhold, sorteres og filtreres informasjon bort. Algoritmene som danner søkeresultatlister og anbefalinger på nettstedene prøver så å forutsi det innholdet de mener har størst sjans for å gjøre brukeren fornøyd. Algoritmene tilpasser innholdet på bakgrunn av hva brukeren tidligere har søkt på, sider som er besøkt, alder, kjønn, geografi osv.

Man kan illustrere hvordan det fungerer det på denne måten: Er man veldig interessert i for eksempel fotballvideoer, og ofte trykker «like» på slike videoer når de dukker opp i facebookfeeden din, er sjansen for at facebookfeeden din kjapt fylles opp med artikler og videoer relatert til fotball ganske stor. Kanskje er man medlem av ulike fotballsider, forumer eller lignende med et flertall av likesinnede. Resultatet av dette blir at man hele tiden blir dratt inn på et spor hvor man hele tiden mottar mer av det algoritmene vet du liker, og stadig mindre av andre ting. Dermed vil du få servert akkurat det du liker å få servert av nyheter, artikler, videoer etc.

Manipulasjon

Innen for eksempel politikk kan filterbobler skape og forsterke et ensidig synspunkt. Ved at man hele tiden får servert det man liker, og mindre av «det andre», kan være med på å skape et lite balansert bilde av virkeligheten. Noen ganger er det mer av «det andre» man tenger for å kunne danne seg et mindre ensidig synspunkt og et mer balansert bilde av den faktiske virkeligheten. En del mener at algoritmene bidrar til en mer splittet verden, når publikum i stor grad bare blir eksponert for ting som underbygger det synet man allerede har.  Dette kaller man for «ekkokammer-effekten».

Eli Pariser mener at vi mennesker blir fanget i en «filterboble» hvor vi ikke blir eksponert for informasjon som kan utvide eller utfordre vårt syn på verden. Innenfor politikk og kritiske holdninger, kan dette være problematisk fordi det kan være med på å underbygge allerede inngrodde vrangforestillinger, gi større aksept for falske nyheter og feilinformasjon.

Ekkokammer

Et ekkokammer er en beskrivelse på en situasjon hvor informasjon, ideer og oppfatninger blir forsterket ved at kommunikasjonen blir repetert innenfor en avgrenset gruppe. I ekkokammere sees det gjerne bort fra fakta eller meninger som generelt er i mot enigheter i gruppen. Dette gjør at det blir liten plass for andre tolkninger, spesielt synspunkter som er motstridene med gruppens synspunkter. Dermed forsterkes den troen på oppfatningen som allerede eksisterer i ekkokammeret.

Ekkokamre kan føre til at man danner seg en lite kritikkverdig tankegang. Spesielt i ekstreme miljøer, utgjør dette en fare. Ekkokamre kan forsterke negativt menneskesyn og bidra til å radikalisere utsatte grupper.

Konsekvenser

Det er som med mange andre ting, både fordeler og ulemper
rundt dette teamet. Fordelen ved at algoritmer luker ut det man ikke vil se, og
sitter igjen med det de tror du vil se, kan gjøre at man føler en slags flyt i
innholdet man blir presentert. Man blir ikke eksponert for informasjon man kanskje
syntes er uinteressant, men heller informasjon man ser på som nyttig, interessant
osv. Dette er noe mange setter pris på i en hektisk hverdag, fordi det man ikke
vil se, allerede er luket bort. Siden algoritmene baserer seg på hva man
tidligere har søkt etter, hvilke nettsider man besøker, alder, kjønn etc. Kan man
på mange måter si at brukeren selv avgjør hvilken informasjon som kommer opp.

Ulempen med at vi kun får informasjon og innhold som algoritmene tror vi vil se, er at man lett kan gjøre seg blind på den objektive sannheten. Viktigheten av å ha ulike synspunkter knyttet til en sak kan i større grad bli borte, fordi man ikke blir eksponert for begge sidene av saken. Man blir blind på de andre sidene av en saken, og får et lite nyansert bilde av helheten. I enkelte kretser kan dette være med på å skape et farlig bilde. Ta for eksempel en person som er svært kritisk til innvandring i Norge. Hvis denne personen ofte leser saker som er negativt vinklet mot innvandring i Norge, vil det etterhvert skapes en filterbobble hvor denne personen får tilpasset innholdet til saker som er mer negativt vinklet rundt innvandring. Faren for at denne personen kan havne i ekkokamre er større, ved at man hele tiden blir eksponert for saker som er i mot innvandring. I et ekkokammer vil denne personen i enda større grad bli eksponert for et ensidig synspunkt, blant likesinnede. Faren for at man kan gå fra et skepsisdannet bilde, over til et fiendedannet bilde er større.

Oppsummering

Kort oppsummert kan vi si at ekkokamre og filterbobler er noe vi bør prøve å unngå. Viktigheten av at informasjonen vi blir eksponert for er variert, kontra at algoritmene tilpasser innholdet etter våre preferanser er stor. Samfunnsvitenskapelig sett er det viktig med variert informasjon for et fungerende og sunt samfunn. Det beste rådet er å sørge for bred informasjonstilgang, vær kildekritisk og følg kommentatorer, aviser og talspersoner du nødvendigvis ikke er helt enig med. Kan man egentlig legge skylden på algoritmene? I bunn og grunn er det dine valg som legger grunnmuren for hvilken oppfatning av virkeligheten du skaper deg.

Kildehenvisninger:

https://no.wikipedia.org/wiki/Eli_Pariser

https://snl.no/filterboble