Kristinmyh March 15, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I dette innlegget ønsker jeg å sette søkelyset på det norske næringslivs lokomotivet, Equinor. Equinor er et uavhengig børsnotert selskap, der eierskapsrollen faller på den norske stat som eier hele 67% av selskapet. Mer spesifikt vil dette innlegget ta for seg Equinors virksomhet som energiselskap. Merk at jeg omtaler Equinor som energiselskap fremfor det mer tilsynelatende oljeselskapet det norske samfunn holder så kjært. 

Er det norske samfunnet for knyttet til arvesølvet fra 1969 til at det klarer å omstille seg til de nye omstillingene hele verden nå møter? Klokka har begynt å tikke hvis verden skal kunne nå målet om å halvere klimagassutslippene sine innen 2030. 

Bildet er hentet fra her

Disse målene setter et enormt press på da spesielt olje og gass selskaper slik som Equinor. Hvordan skal et slikt selskap klare å omstille seg på så knapp tid? Selskapets eiere gir uttrykk for at Equinor står overfor et markant skifte i tiden som kommer. De presiserer at selskapet gradvis vil bevege seg fra et primært petroleumsselskap til et energiselskap med fokus på fornybar energi, og bærekraftige energikilder. Equinor har lovet et nullutslipp på norsk sokkel  innen 2050. Av den grunn iverksettes det prosjekter med den hensikt å utvikle mer bærekraftige energikilder, men er de prioritert godt nok? 

Equinor har satt til side en betraktelig mengde ressurser til forskning og utvikling av alternative energikilder. Likevel ser det ikke ut til at Equinor og den norske stat reduserer søket etter nye oljeressurser, mens på internasjonal basis ser en klare tegn til at presset mot petroleumsindustrien øker. Spiller det egentlig noen rolle at Equinor er blant toppen i verden på miljøvennlig utvinning av olje når forbruket av olje ikke endres? Til tross for ressursene tilegnet forskning og utvikling, blir ikke oljen de utvinner og selger videre noe renere og grønnere av den grunn.

Et annet aspekt som er verdt å nevne er hvordan det kan argumenters for at norsk politikk ved flere anledninger har brukt et børsnotert selskap som et slags politisk verktøy for å ytre politiske meninger. I og med at det er et børsnotert selskap, er det også nødt til å følge spillereglene satt av kapitalmarkedet. Ved å benytte seg av selskapet for å ytre politiske meninger vil det stå i strid med kapitalmarkedets rammer, noe som ikke vil bli tatt særlig godt imot. Frykten er at andre selskaper, som staten, utgjør en betraktelig eierskap rolle i, vil bli mindre attraktive for andre eksterne investorer. I frykt for at selskapet de investerer i skal bli brukt som et politisk talerør for politiske meninger investorene selv ikke kan stille seg bak.

Den 22. november 2019 publiserte dagens næringsliv en artikkel som omtalte en rekke svakheter og overtredelser begått av Equinor. Likevel ser det ikke ut til å ha store konsekvenser for Equinors omdømme fra norske øyne. Samfunnet er under endring, bærekraft og miljøvennlighet har en sterkere posisjon enn bare for noen få år siden. Likevel ser det ikke ut til at disse verdiene er i stand til å stå imot de vedvarende verdiene knyttet til økonomisk vinning for den norske velferdsstaten. Hvor langt er det norske samfunn villig til å gå for å verne velferdsstatens status quo? 

Er det for eksempel forsvarlig at den norske stat skal være involvert i det internasjonale petroleumsmarkedet når det fra et globalt politisk perspektiv er til aller høyeste grad en destruktiv virksomhet? Spesielt når en ved flere tilfeller har sett at Equinors internasjonale tilstedeværelse har ført til skatteinntekter til diktatorer som Equinors eiere igjen ikke støtter? 

Likevel skaper disse utenlandsprosjektene positive ringvirkninger i Norge. Hvis en for eksempel ser på norsk tilstedeværelse i Brasil. Store deler av plattformene i fase 2 feltet Peregrino er produsert av norske bedrifter på Stord og i Grimstad. Så i tillegg til de faktiske oljeinntektene Norge får fra virksomheten bidrar også virksomheten til det norske næringslivet i andre sektorer.

Bildet er hentet fra her

I tillegg kan det reises spørsmål ved hvorfor den norske stat fortsetter med virksomhet som går på tvers av Parisavtalen. Ved et fortsettende statlig eierskap av internasjonal petroleumsvirksomhet som stadig leter etter nye oljereserver kan det argumenters for at den norske stat går imot Parisavtalen. En avtale med det formål å forplikte verdens land til å begrense deres negative påvirkning på klimaet. Avtalen omfatter i grove trekk hvordan hvert enkelt land forplikter seg til å kutte egne klimagassutslipp, men til hvilken nytte er det å kutte egne utslipp når en bidrar til at andre sine utslipp vedvarer?

Avslutningsvis finner jeg det viktig å nevne at Equinor spiller en stor, og ikke minst viktig rolle i det norske næringslivet. Til tross for kritikkverdige aspekter ved virksomheten, utgjør Equinor en bærebjelke i det norske næringslivet. Selskapet fremstår som en ledende aktør og rollemodell blant lignende bedrifter i overgangen til en mer bærekraftig industri.

Kilder:
https://www.nettavisen.no/okonomi/aftenbladet-kan-bli-norges-storste-skandaleprosjekt-i-moderne-tid/3423855809.html
https://www.equinor.com/no.html
https://www.equinor.com/no/how-and-why/sustainability.html
https://www.newsinenglish.no/2019/11/22/alarms-ring-over-equinor-pollution/
https://www.equinor.com/en/how-and-why/climate.html

https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Miljoe-og-klima/Parisavtalen
https://www.equinor.com/no/what-we-do/new-field-developments/peregrino-phase-2.html