Thalia Gellerstedt January 22, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Hver gang man bruker internett, legges det igjen digitale spor. Google lærer seg hvem du er, tar vare på informasjonen, men henter også personlig informasjon om brukeren fra andre plattformer (Stordata). Det blir avslørt at informasjon tilgjengelig om oss selv er tilgjengelig for andre parter. Legning, jobb, vennskap, familie og politisk riktning er ikke lengre en privatsak. Informasjon kan selges og brukes til andre formål. Er dette en positiv utvikling?

Hva er filterbobler?

Basert på brukerinformasjon, sorterer algoritmer ut informasjon på søket. Filterboble er en systematisk prosess som avgrenser og personlig tilpasser informasjon. Dette kan skape en stagnasjon hos brukeren da nettbaserte opplevelser fort kan bli ensartet. 

Hva er ekkokammer?

Situasjoner som blir forsterket gjennom ideer, oppfatning og informasjon gjennom repetitiv kommunikasjon i en bestemt gruppe. Dette gjør at det “popper” opp mer relevant informasjon for den gruppen man tilhører på sosiale medier.

Hva er mulighetene med slik teknologi?

Innen psykometri finnes det utviklet et team av psykologer en personlighetsmodell basert på ulike trekk kalt “The Big Five”. Med utgangspunkt i disse faktorene er det lettere å analysere hvem man har med å gjøre. Hvordan personen vil oppføre seg i ulike hendelser blir lettere å analysere, men med utviklingen av Stordata, blir prosessen langt mer omfattende, da man må fylle ut lengre skjemaer for å måle verdige resultater.

På grunn av internetts økende popularitet ble det enklere å innhente denne typen informasjon. To doktorgradstudenter ved Cambridge universitetet lanserte en applikasjon ved navn MyPersonality, hvor personer hadde muligheten til å svare på flere spørsmålssett over kortere tid, med faktorer hentet fra femfaktormodellen. Populariteten økte og flere millioner mennesker hadde åpnet opp om sine mest personlige meninger. Dette ble sett på som et av de største datasettene laget med Facebookprofiler tilknyttet.

Skjermdump hentet fra NRKBeta, Personlighetstrekkene (22.01.20)

Det ble lettere å hente annen informasjon fra Facebooksidene. Likes er en av de største faktorene og gjorde det lettere å trekke konklusjoner ut fra det:

  • forutsi hudfarge (95% sikkert)
  • seksuell legning (88% sikkert)
  • partitilhørighet (85 % sikkert)

Brukerdataene trengte ikke å brukes til psykologiske forhold, men heller brukes til å finne brukere med spesielt utvalgte personlighetsprofiler. Dette kan bidra til et “splittet syn” på internett, da man kun har muligheten til å se det som underbygger sin egen mening. Dette kalles for “ekkokammer-effekten”. 

Hva er konsekvensene?

Ekkokammer-effekten har vært med på å skape en større spredning av falske nyheter og kan bidra til endringer i samfunnet. Man blir ikke lengre eksponert for fakta som kan utfordre eller utvide forbrukerens oppfatning av verden og kan være en utfordring for demokratiet. Dette var et av fenomenene diskutert under valget i USA i 2016. At Donald Trump ble valgt ble sett på som der sannhet fikk en perifer betydning. Dette er ikke nødvendigvis sant, men falske nyheter blir sett på som en stor utfordring for det journalistiske etos – hva er egentlig sant og ikke?

Hvordan kan dette løses?

Det finnes nok mange forskjellige måter å løse denne problematikken på, men det kan være en fordel å starte med den som når ut til folk flest – den fjerde statsmakt. 

Et par forslag:

  • Å bygge opp en forretningsmodell som generer gode inntekter kan være en løsning for å produsere kvalitetsjournalistikk over lengre tid. 
  • Å være åpen og transparent med massen. Forklare hvorfor valgene ble tatt. 
  • Øke mediekritikken og få opp forståelsen for de redaksjonelle valgene. 
  • Generelt øke tilliten til mediene.

Facebook og andre sosiale medie giganter kan bestemme hvilken informasjon som skal fremmes, men kan ikke bestemme brukerens adferd. Vi som borgere har et eget ansvar for at vår oppfatning er med på å kultivere og sivilisere de offentlige debattene. Foreløpig er ikke sosiale medier en trussel for demokratiet, men forbrukerne må jobbe for å unngå å bli fanget i filterboblen over lengre tid.