synnejacobsen January 22, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

De fleste av oss sjekker nok telefonen ganske tidlig når vi står opp for å se hva som har hendt i løpet av natten. En ting er å sjekke nyhetsbildet på de store nyhetskanalene, men faren oppstår gjerne når nyhetsbildet blir representert gjennom sosiale media og andre aktører hvor innhold rangeres etter algoritmer – da er sjansen stor for at du befinner deg i en filterboble.

Faren ved en filterboble er at den er usynlig, og mange vet faktisk ikke at de befinner seg i en. Gjennom algoritmer får vi presentert det dataene tror at vi preferer og interesserer oss for. For hver gang vi bruker søkemotorer og andre søk på nettet mater vi ut enda mer data om oss – til fordel for aktører, bedrifter og denne filterboblen vi befinner oss i.

Så hva er egentlig en filterboble og et ekkokammer?
Eli Pariser omtaler filterbobler i sin TED talk «Beware online filter bubbles» som ditt eget lille univers av informasjon om hvordan du lever online, og boblen avhenger av hvem du er, hva du gjør og hva du klikker på først av alternativene i søkemotorer for eksempel. Han nevner også at et viktig element er at du selv ikke kan bestemme hva som havner i denne filterboblen, og du vil heller ikke se hva som blir redigert ut og som dermed blir usynlig for deg (Pariser, 4:07).

Oxford Dictionary definerer ekkokammer som et miljø hvor det kun befinner seg like interesser som en selv uten at en trenger å vurdere andre alternativer. Dette kan innebære andre mennesker med like synspunkter om for eksempel politiske saker, eller din sosiale sirkel som du opprettholder kontakten med.

Hvordan fungerer filterbobler og ekkokamre?
Hver gang vi gjør et søk, deler poster, gir likerklikk, følger, deler stedstjenester om hvor vi befinner oss, hvilken type device vi bruker eller om vi bruker en viss tid på en nettside blir våre preferanser lagret, og dataene lærer oss å kjenne bedre. Algoritmene er til for å filtrere ut det som dataene mener ikke er relevant for oss eller som hver enkelt ikke finner interessant. Aktører som benytter seg av en slik algoritme er for eksempel Google og Facebook.

Da Arne Krokan snakket om dette tema i forrige forelesning, nevnte han det med at Google kjøpte Fitbit. Kanskje en handel flere ikke tenker så nøye på, men slik kan Google fortsette å hente mer informasjon om oss. Om du eier en Fitbit pulsmåler har den over tid kartlagt all helseinformasjon om deg, som skritteller, puls, treningsaktivitet og søvnkvalitet blant annet. Nå er det Google som eier denne informasjonen, og selv om de ikke nødvendigvis bruker denne for google annonser o.l så har de en dypere innsikt i hvordan våre helsevaner ser ut for kanskje andre prosjekter i fremtiden. Andre eksempler hvor din data blir brukt for kartlegging er applikasjoner hvor du logger inn med Facebookprofil, nettsider, YouTube, Instagram og mere.

Hvilke konsekvenser har filterbobler og ekkokamre for samfunnsutviklingen?
I en undersøkelse hvor et utvalg av millenniumsgenerasjonen har deltatt, nevner hele 60% at de leser nyheter fra sosiale medier som et førstevalg ovenfor andre nyhetsmedier (https://www.pewresearch.org/fact-tank/2015/06/01/political-news-habits-by-generation/). Som nevnt tidligere er det en fare for at noen ikke vet selv at de befinner seg i en filterboble eller et ekkokammer, og vet heller ikke at informasjonen som vises for dem er ulik den som vises for noen andre. Om vi tar Facebook som et eksempel. Når du scroller gjennom på Facebook er sjansen stor for at informasjonen som fremheves er tema du selv interesserer deg for, og om du er politisk engasjert er det gjerne partiet du støtter eller leser mer om som blir mest eksponert.

Konsekvensen av dette er at du blir utestengt for nye synspunkter og meninger, og informasjon du har kan til og med være gammel. Det hindrer oss i å lære noe nytt og begrenser våre egne synspunkter. Uten å tilegne seg ny relevant informasjon, eller sitte fast i et bestemt tankesett vil også filterboblen gjør oss mer sårbare for fake news, og en falsk oppfatning av virkeligheten. Når det kommer til Facebook kan man litt mer enkelt bryte ut av sin filterboble ved å redigere hvordan nyhetsoppdateringen faller fra «topphendelser» til «nyeste».

White Samsung Laptop Computer Near Black Ceramic Plant Vase
Bilde hentet fra pexels.com «Pixabay»

Milleniumsgenerasjonen er vokst opp med denne utviklingen og flere digitale vaner har blitt integrert i hverdagen vår. Sammenlignet med eldre generasjoner som kanskje heller setter av tid til å lese den lokale avisen, vil millenniums heller høre på hva bekjente har å si. De er ikke nødvendigvis så interessert i å høre nye synspunkter, og nyhetsoppdateringen på deres sosiale medier vil gjenspeile nettopp dette.

Konsekvensen for denne samfunnsutviklingen kan altså som nevnt være mangel på variert informasjon, feilinformasjon, fake news, mistolkninger og generelt en generasjon som ikke er like kildekritisk.

Har du selv sett/opplevd effekten av filterbobler og ekkokammer i din nyhetsoppdatering?

Kommentarer og innspill settes pris på!
– Synne Mari Jacobsen Myrbø

Kilder: