Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
Nå til dags er vi stadig omringet av teknologi som hele tiden samler opp informasjon fra de «sporene» du legger fra deg på ulike nettsider og lignende. Dette kan være fra smarttelefonen din, PC/Mac-en din, eller til og med kanskje fra TV-en din. Gjennom din bruk av denne teknologien legger du altså igjen «dataspor» til de ulike nettbedriftene som du besøker. På telefonen kan dette være sosiale medier, på Mac-en kan det kanskje være et google-søk, eller på TV-en kan den oppfatte hva du liker på Netflix. Dette er informasjon som senere blir brukt for å tilpasse innholdet som finnes til hver enkelt person. En slik type informasjon, er begynnelsen på noe som kalles filterboblen.
Filterbobler
Filterbobler er en «systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på nettet» som oppstår når en algoritme klarer å sortere informasjon en bruker søker etter, basert på informasjonen den har om brukeren fra før. (H.Dvergsdal, K.Orgeret: 2019). Det vil derfor si at på grunnlag av dine tidligere søk på nettet, har algoritmene klart å fange opp hva du trolig søker etter. Dette er også en av grunnene til at hvis to personer bruker starten på en setning, hvor google dermed fullfører setningen for deg, vil det trolig komme opp forskjellige alternativer fra person til person, som vist på skjermbildet under:
Det har seg slik at ved bruk av slike filterbobler, algoritmer som følger med på hva du søker på, hvilke nettsider du besøker, hvilke filmer du liker osv. kan føre til noe som kalles Ekkokammer.
Ekkokammer
Ekkokammer er egentlig en slags metafor for det å bli «fanget» i en filterboble. Her er det snakk om at man eksempelvis har trykket på «liker» på et bilde av en barnevogn på Facebook, algoritmen fanger opp dette, og vips så er Facebook-feeden din fylt opp med annonser for nettopp; barnevogner. Man blir dermed et offer for det å kun se annonser/meninger for ting man tidligere har trykket på, eller kanskje kommet borti å trykke på tidligere, som dermed kan påvirke din oppfattelse av saken. Et slikt ekkokammer høres kanskje ikke så skummelt ut slik det er forklart ovenfor, men en slik variant kan bli fryktinngytende ved meninger om politikk eller lignende.
Hvordan kan dette påvirke politikken?
Jeg har tidligere vært vitne til et lite «eksperiment» hvor det ble, før presidentvalget i USA i 2016, forsøkt å få så mye negativ informasjon om nåværende president Donald Trump på den ene siden, og så mye positiv informasjon på den andre siden. Eksperimentet gikk over kun 1 dag, og fra to forskjellige smarttelefoner. Det viste seg at den personen som hele tiden oppsøkte positiv informasjon om Donald Trump den dagen, hadde eksempelvis Facebook-feeden sin full av alt det bra Trump skulle gjøre som president. På den andre siden, hadde personen som oppsøkte negative sider ved Trump, Facebook-feeden full av anklagelser mot Trump og grunner til at han IKKE måtte bli president.
Her er altså et glimrende eksempel på det som kalles «ekkokammer» på grunn av algoritmene som ble brukt i forbindelse med «filterbobler». Dette påvirket dermed hver enkelt person ved valget, utifra hvilken informasjon de tidligere hadde oppsøkt, eller kanskje kommet borti å oppsøkt underveis i valgkampanjen. Noen så dermed på Trump som en helgen, mens andre kanskje så på han som en djevel, nesten utelukkende på grunn av algoritmene som førte hver enkelt dit. Man blir dermed sittende i sin egen lille «boble» og ser kun 1 side av saken. Det er derfor viktig, for å kunne holde seg nøytral, og ikke bli sittende fast i en slik boble, å oppsøke informasjon fra begge/alle sider av samme sak.
Kilder
Dvergsdal, Henrik & Orgeret, Kristin Skare. (2017, 19. november). filterboble. I Store norske leksikon. Hentet 25. januar 2020 fra https://snl.no/filterboble