Karoline March 4, 2019
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Her vil jeg veldig gjerne dele min eksamensoppgave i noe helt annet enn markedsføring. Nemlig i forbrukersosiologi, en oppgave jeg fikk A på. Forbrukersosiologi er et fag som virkelig tok meg, det beste av det beste. Og den aller aller beste foreleseren jeg noengang har hatt! Ikke at de andre har vært dårlige, men Runar Døving traff virkelig min måte å lære på. Her kommer oppgaven, om kritikk av forbrukerne er riktig og om de fortjener kritikken de får. Jeg ser under gjennomgang av oppgaven at bloggen har delt den opp i blokker, og at det innimellom sniker seg inn noen nummer. Det får jeg dessverre ikke endret på uten at alt hopper. Jeg håper dere likevel får glede av å lese!

1.0 Innledning. Innledningsvis vil jeg starte med at oppgaven tar for seg kritikk av forbrukere, både generelt og innenfor visse kontroversielle temaer som handler om både dyrevelferd og miljø. Likevel mener jeg at det er vanskelig å være forbruker den dag i dag, da hele forbrukersirkelen er litt som å velge mellom pest og kolera. Selv om man bruker politisk avmakt og boikotter eller buycotter et produkt, vil man mest sannsynlig et eller annet sted kjøpe et produkt som verken tar hensyn til miljø, dyrevelferd eller arbeidernes jobbhverdag. På problemstillingen i 2.0 går jeg litt dypere inn i pelsindustrien da jeg skal finne ut om kritikken er rimelig ettersom temaet er så stort, bredt og kontroversielt samtidig som miljø og forbrukere står sentralt i oppgaven. Samtidig vil jeg trekke litt om miljøbelastningen til pelsbransjen. Grunnen til at jeg går inn i pelsindustrien er at det er rettet kritikk mot forbrukere som bruker unødvendig mye penger på unødvendige ting, og produkter med ekte pels anses som unødvendig da det finnes andre mer etiske produkter i markedet og at pels er unødvendig luksus (Norevik Annemarte Gasmann, 2012). Forbrukere tenker ikke alltid konsekvenser og jeg vil analysere pelsbransjen for å se om den er miljøvennlig og etisk forsvarlig. Holdninger er individuelle, men likevel ofte felles vurderings- og atferdstendenser i forhold til objekter, f.eks til uærlig forbrukeratferd eller til næringslivet (Brinkmann Johannes, 413). Av den grunn foreligger det en del teorier om pelsbransjen.
Samtidig er jeg innforstått med at oppgaven handler om å finne ut om kritikken rettet mot forbrukeren er reell, men for å finne ut av det i min problemstilling har jeg valgt å skrive min oppgave slik som jeg har gjort. Jeg vil ellers avgrense oppgaven til forbrukere innen dagligvare og dagligdagse bruk av penger, samtidig at det er en underliggende rød tråd av fritid. Men hva er egentlig en forbruker? Og hvorfor kritiseres de?
1.1 Forbrukere og forbruk Jensen sier at man skaper identitet gjennom forbruk. Karl Marx (1818-1893) skriver «det er ikke menneskenes bevissthet som bestemmer deres tilværelse, men det er omvendt. Deres samfunnsmessige tilværelse som bestemmer deres bevissthet» (Tangen Karl Fredrik, 100). Forbrukere kan ikke alltid tenke rasjonelt, eller ta rasjonelle beslutninger, men tar heller minste motstands vei og kjøper etter gamle vaner og mønster.
4

Pierre Bourdieu (1930-2002) mener forbrukere ikke evner å redegjøre seg selv i en analytisk tilstand. Det vil si at forbrukere handler for det meste etter vaner og opptrer etter hverandre og det stemmer med et av prinsippene til Robert Cialdini som mener at forbrukere ofte handler og oppfører seg etter et prinsipp: det sosiale bevis. Bourdieu mener man kler seg slik man kler seg på grunn av habitusen din tilsier det, mens Jensen mener at man aktivt kjøper et produkt for å vise hvem man er. Bourdieus teori handler derimot om habitus som er en passiv tilstand hvor man handler etter vaner og stort sett ikke tenker på eller over hva man kjøper. Habitus er kalt en slags ryggmargsrefleks og kunnskapen sitter i kroppen. Forbrukere kan i tillegg være intetanende og ikke alltid vite hvordan varer blir produsert, hva det blir produsert av eller hvordan transporten av materialer eller ferdigstilt produkt forekommer. Det er ikke all informasjon som er lett tilgjengelig, og selv om det skal være lett tilgjengelig forekommer det at skrift er såpass lite, eller eventuelt bilder på emballasje eller etiketter er uforståelige. Likevel blir forbrukeren ofte kritisert over å bruke penger på ting man ikke trenger, eller har et overdådig bruk av penger. Noen mennesker er hedonistiske mao en slags nytelsessyke. En hedonist blir ansett for å være en som nyter hele tiden, og de har en type forbruk hvor forbrukermoralen hviler på en etikk med hyggelig, gøy og sofistikert behovstilfredsstillelse som høyeste verdi (Blindheim Trond, 2015, 251).
Juliet Schor illustrerer et sykt overforbruk i USA i boken The Overspent American som er fra 1998. Der peker hun på at amerikanerne sparer mindre enn noensinne, og at husholdningene har rekordhøy gjeld på grunn av kredittkortbruk. I 1998 gikk 1,4 millioner husholdninger konkurs, det høyeste tallet så langt i historien. Videre skriver Schor at folks trøsteforbud, en lidelse på linje med alkoholisme, sprer seg som et virus i det amerikanske samfunnet (Blindheim Trond, 266). Videre ble kjøpetrangen førsøkt kurert med prozac, som skal hjelpe mot det psykologer kaller manisk kjøpetrang.
1.1.2 Identitet Hvis vi går tilbake til renessansen så var din identitet gitt allerede i det du ble født. Var faren din en skomaker ville du også blitt det. Under renessansen og senere ble menneskers evne til å forme seg selv ved hjelp av vilje og arbeid holdt fram som det essensielle som skiller oss fra dyrene (Baumann, 2001). Det er ikke helt slik i dag da det er en stor sannsynlighet for å velge noe annet enn foreldrene dine. Man har flere valg i den nyere tid.
Identitet konstrueres i et samspill med omgivelsene som vil si at du kan skifte identitet flere ganger. Er du syklist en dag kan du mislike blister og omvendt. Det har alltid vært en
5

vanskelig dobbelthet omkring hvorvidt identiteten egentlig er inne i oss og bare skal finnes og foredles, eller om den kan eller må arbeides med og velges. Kulturelt sett har vi siden renessansen økt vår tro på at identitet er et individuelt prosjekt som må arbeides med, en plikt og en mulighet. Like lenge har livsstil og forbruk vokst i tråd med valgmulighetene som verktøy for å skape, vedlikeholde og endre identitetselementer (Jensen Thor Øyvind, 2015, 191). Noe som tyder på ens identitet er smak og avsmak, mao hvordan man vil bli sett og hvem man vil ta avstand fra.

1.2 Smak, avsmak og forbruk Marianne Elisabeth Lien skriver at Daniel Miller (1954) med sitt nyere arbeid hevder at forbruk til syvende og sist handler om kjærlighet, på grunn av at man kan kjøpe seg og ta i bruk masseproduserte ting som gir mening (Lien Marianne Elisabeth, 2015, 333). Forbrukere kjøper varer etter både smak og avsmak. Smak ettersom hva de liker og etter Cialdinis sosiale bevis, men også avsmak etter hva man ikke liker. Som Crocs, som ofte blir forbundet med Navere, campere og rednecks og ikke alle vil assosieres med sånne som dem. Likevel tenker forbrukere at det handler om smak, og tenker at de ikke liker Crocs, uten at de engang trenger å vite hvorfor de ikke liker det.
For Miller er forbruk først og fremst en mulighet for meningsdannelse. Han er kritisk til de som definerer «forbrukskultur» som eget forskningsfelt, og hevder i stedet at kultur eksisterer verken utenfor eller innenfor forbruk. Det er ikke noe som skal tapes eller skapes, men en prosess der mennesker forsøker å få grep om verden rundt seg. Dette gjør vi blant annet ved å gjøre hevd på sosiale og materielle former som er sentrale for den prosessen hvorved vi skaper oss selv som individer og som gruppe (Miller 2001, 269). Men vi skiller mellom kategori og gruppe. Mens kategori er noen som har noe til felles, er en gruppe et fellesskap som har et likt mål. Kategori kan være menn, kvinner, fotgjengere, forbrukere og studenter. Dersom dyrevernere går sammen mot et mål, blir dyrevernere en gruppe.

1.3 Nivåer, smak og moter Thorstein Veblen mener forbrukere ikke oppnår nok anerkjennelse ved å bare ha penger og makt – det må også være synlig (Svendsen Lars Fr. H, 2015, 35). Vi prøver å overgå andre ved å være mer prangende enn dem, og dermed vise frem hvilken sosial status vi innehar. I

følge Veblen får det oss til å forveksle økonomi med estetisk verdi (Veblen 1899, kap VI). Georg Simmel har en lignende teori, men noe mer utarbeidet da han mener lavere klasser imiterer høyere klasser, og de fra høyere klasser skaper ny mote. Simmel er mer opptatt av mote enn Veblen. En mote har alltid som mål å være bestemmende for absolutt alle individer i en gruppe, men idet den når målet, vil den dø fordi den da opphever selve den motsetningen mellom konfirmitet og individualitet som er dens grunnleggende bestemmelse (Svendsen Lars Fr. H, 41).
Kan man se forskjell på det forbruket til menneskene på Karl Johan eller i Bogstadveien? Ved å se på klær og tilbehør kan man til en viss grad se hvor de ligger i det sosiale bevis, men også få en viss indikasjon på hva de bruker penger på. Likevel er det vanskelig den dag i dag å få en høyere status kun basert på klær og tilbehør da det er mulig å få å «jukse» seg frem til en høyere status på gata. La oss hoppe en tid tilbake da det var andre vilkår. Før var det lett å skille mellom fattig og rik. Det var et stort klasseskille, og den økonomiske ulikheten var veldig høy (Amundsen Bård, 2017). Den lavere klassen arbeidet lange dager, og var man brun av solen betydde det at du jobbet ute og hadde lavere klasse enn de som var bleke og enten jobbet innendørs eller var blitt giftet rik. Husmoren fra 50-tallet var veldig prisbevisst, planla alle innkjøp, var ikke sulten da hun skulle handle og lot seg ikke styre av tilfeldig reklame (Stranden Anne Lise, 2015). Tilbake til nåtiden. Det fungerer ikke å jukse seg til høyere nivå og falsk status hos vennekrets eller andre rundt ettersom man vil bli fort gjennomskuet. Forbrukere tror selv de tenker rasjonelt og individuelt, men med utgangspunkt i Bourdieu må det hevdes at troen på at vi noen gang vil oppleve en individualisering der mennesker skaper seg selv uavhengig eller bare i motsetning til alle andre, er virkelighetsfjern. Mennesker blir seg selv avhengig av andre mennesker (Tangen Karl Fredrik, 110). En stor forskjell fra 50- tallet og 2018 er at man styres mer av det rundt oss og er mye mer påvirkelig av reklame, eller andre triks som for eksempel markedsførere har på lur. Et eksempel er å sette varer i et mathjørne av butikken og dermed blir det et naturlig punkt å senke farten og dermed plukke med seg ekstra varer eller hylleplassering og da spesielt med tanke på plukkhøyde og 15 graders vinkel.

1.4 Dagligvare Forskning.no viser til en kvalitativ studie der de kritiserer forbrukere for å være travle, slitne og sultne. De fleste forbrukere vet ikke hva ting koster, eller om varen har samme pris denne
7

uken som den hadde den forrige. Den lille studien viser at norske forbrukere er lojale mot dagligvaren så lenge de får trygg og god mat (Stranden Anne Lise, 2015). En stor del av at forbrukerne velger de butikkene de velger, basert på om det er i nærheten av hjemmet, arbeidsplassen eller barnehagen på grunn av tidsklemma.
Dagligvaren har mye makt over forbrukerne, uten at forbrukerne nødvendigvis vet det. Dagligvarehandelen er ikke basert på en rekke tilfeldigheter. Det finnes to ulike typer å geleide kunder gjennom butikken på og det er straight traffic pattern og curving traffic pattern, hvor den mest utbredte er førstnevnte da den har langstrakte hyller organisert etter produktkategori (Dulsrud Arne, 2015, 83). Når det er ulike avdelinger organisert langs tenkte akser som samles i en kjerne i sentrum av bygningen er det curving traffic patterns som for eksempel Oslo City eller de tradisjonelle varehusene (Dulsrud Arne, 2015, 84). Forbrukere som skal handle melk og brød må gjerne gå gjennom halve, om ikke hele butikken for å få det de skal ha, og sjansen for at de tar med seg noe ekstra på veien blir større. Det er ikke lenger ekspeditører i dagligvaren, nå henter man selv sine varer for så å betale i kassen. Miljøfaktorer er en vesentlig del av vår handling sånn som lys, temperatur, farger og lukt.
En liten studie som jeg lærte i Forbrukeratferd på Høyskolen Kristiania av Cathrine Von Ibenfeldt, var to forskjellige grupper som skulle inn på to forskjellige rom. Det ene rommet var helt OK rent, men hadde ingen lukt og det var smuler på gulvet. I det andre rommet var det veldig rent, ingen smuler og det var god lukt. Inni rommene var det kjeks. I rommene var det kjeks man kunne forsyne seg av. I rommet hvor det var smuler og ikke fullt så rent reiste forbrukerne seg opp og børstet av fanget og gikk. I det andre rommet derimot, spiste forbrukerne slik at de sølte minst mulig og ryddet opp etter seg før de gikk. Forbrukere blir påvirket av både miljø uten at de trenger å vite det selv.
Med tanke på at forbrukere blir påvirket uten å tenke over det selv kan sammenlignes med når forbrukere tar valg basert på andre og når moral viker for forfengelighet. Ikke rent sjeldent hopper forbrukere over noen steg idet de skal nye produkter som for eksempel en vinterjakke. Veldig ofte ser vi både gutter og jenter med pelspynt på hetta. Er ikke dette urimelig ovenfor dyrene? Og ikke minst, urimelig ovenfor miljøet?
2.0 Pels, klima og miljø. Det er ingen tvil om at pelsbruk engasjerer. Både av forbrukere, veterinærer, pelsbransjen og hos motegigantene. Motegiganter som Calvin Klein, Versace og Gucci har valgt å avslutte sitt
8

samarbeid med pelsindustrien og har sluttet med pels i deres kolleksjoner. «Pels? Jeg er så over det. Jeg ønsker ikke å drepe dyr for å lage mote. Det føles ikke rett» sier Donatella Versace som er kreativ leder for Versace. I tillegg har store byer som San Francisco vedtatt at pelssalg blir ulovlig. Salg av pelsprodukter i San Francisco er uforenlig med byens etos om å behandle alle levende vesener, mennesker og dyr, med godhet, sa San Francisco distriktssjef Katy Tang i en pressemelding (Skavlan Anna, 2018). Berkley i California og Sao Paulo i Brasil i tillegg til San Fransisco vedtatt at det er ulovlig med pelssalg i byen.
I følge Sandra Borch, fylkestingsrepresentant i Troms Senterpartiet, lar mennesker seg påvirke av følelser og at det derfor er så stor motstand mot pels. «Pelsen er grunnlaget for at vi har klær på oss. Det er et kvalitetsprodukt som demmer godt mot kulden, altså et nyttig produkt. Debatten om pels baserer seg i alt for stor grad på følelser ut fra enkeltbilder» forteller Sandra Borch (Borch Sandra, 2014). Videre presiserer hun at hun er dyrevenn og tar dyrevelferden på alvor og at pelsdyrnæringen er viktig i Norge ettersom pelsdyrnæringen globalt sett er levedyktig og at forholdene i Norge er bedre. I følge Dyrevernalliansen er dette feil. Dyrevernalliansen skriver følgende: Norsk pelsdyroppdrett er tvert imot med på å skape nye markeder for pels: Norsk pelsbransje har lenge markedsført seg aktivt i Russland og Kina gjennom markedsføringsorganet Saga Furs og Kopenhagen Fur. De bidrar dermed til å bygge opp markedet i land der bevisstheten om dyrevelferd er lav. Slik brukes den norske subsidieringen indirekte også til å øke etterspørselen etter pels på verdensbasis. Pelsdyroppdrett i Norge ligner dessuten på pelsdyroppdrett i andre land, regelverket er veldig likt, og burene er de samme (Dyrevernalliansen, 2017).
Dyrevernalliansen langer ut mot både pelsdyrbransjen og forbrukere som kjøper klær med ekte pels, mens Greenpeace er bekymret for fremtiden med tanke på forbrukernes intetanende kjøp. Kjøp som er med på å utvinne regnskogen og utslettelse av orangutanger og sumatrisk tiger som begge er utrydningstruet på grunn av avskoging av regnskogen (Wolley Jamey, 2017). Blant annet har det vært en aksjon mot KFC i USA av Greenpeace på grunn av kartongene de bruker til sine produkter kommer fra regnskogen i Brasil (Informasjon: møte med Greenpeace). Dyrelivet blir truet av klima og klimaendringer som er under trussel av globaliseringen og dens utfordringer som blant annet transport som fly, båt, tog og lastebiler. Isbjørnen er blant de som lider under klimaendringene, og sliter med jakt når det blir mindre is. (Norsk polarinstitutt, 2018).
9

Pelsbransjen hevder at pels er et naturprodukt med unike varmeegenskaper. Men mesteparten av den produserte pelsen brukes som pelspynt, ikke som hele plagg. Det er dessuten nok av varme og miljøvennlige klesmaterialer som kan erstatte pels. Moderne materialer er både lettere og har minst like isolerende egenskaper som ekte pels (Dyrevernalliansen, 2013). Mange forbrukere hevder imidlertid at pels er langt mer skånsomt mot miljøet enn fuskepels. I motsetning til fuskepelsen, som bruker 600–1000 år på å oppløse seg i naturen, er ekte pels en helt naturlig del av vår opprinnelige fauna. I tillegg bidrar pelsnæringen til resirkulering innenfor flere næringer med produkter som benmel, gjødsel, dyrefor og biodiesel (Askedal Johanne, 2018).
Dyrevernorganisasjonen NOAH skriver imidlertid at pelsbransjen hevder at pels er «naturlig» og bransjen en «renovatør». Men næringen forårsaker tvert imot en rekke miljøproblemer. Det er i seg selv urimelig å hevde at pels er «naturlig», når basisen for pelsproduksjon er innesperring av rev og mink under høyst unaturlige forhold. Men pels er ikke bare er unaturlig, men også direkte miljøfiendtlig (noah.no, ingen dato oppgitt). I følge Dyrevernalliansen krever et reveskinn omtrent 80-120 kg fôr for å kunne produseres. Én mink spiser omtrent 50 kg i løpet av livet. En kilo minkpels består av pels fra ca elleve dyr. Det kreves derfor betydelige mengder med fôr før pelsen er ferdigprodusert, pels blir dermed svært ineffektivt og energikrevende å produsere (Dyrevernalliansen, 2013).

Ett kilo minkpels har et utslipp på rundt 140 kg CO2, mens ull har et utslipp på rundt 20 kg. Til sammenligning forårsaker polyester, som fuskepels ofte er laget av, et betydelig lavere utslipp (Dyrevernalliansen, 2013).

I en muntlig Stortingshøring sier Veteriærinstituttet «I alle husdyrnæringer finnes det utfordringer, men utviklingen i de andre produksjonene har gått i retning av løsdrift som bedre
10

tilfredsstiller dyras behov for bevegelse og andre atferdsmessige behov, og mental så vel som fysisk helse. Det har riktignok skjedd forbedringer i pelsdyrholdet (som frostfritt drikkevann), men sammenligningsvis langsomt, og uten systemendringer. Både NOU-en og Stortingsmelding nr. 8 om Pelsdyrnæringen trekker fram viktige utfordringer i næringa, som i stor grad også var tatt opp i Stortingsmeldingen om dyrehold og dyrevelferd fra 2002-2003. Veterinærinstituttet mener at tiltakene som nå forskrives ikke er tilstrekkelige» (vetinst.no, 2016, endring 2017).
2.1 Avslutning Alle mennesker er forskjellig, også forbrukere. Forbrukere kategoriseres som en kategori, og alene er de ikke sterke, men dersom de går sammen og blir en gruppe blir de sterkere. Likevel er forbrukerne veldig styrt av mange impulser som Cialdinis sosiale bevis, man velger ofte det komfortable og velger den minste motstands vei. Og mange forbrukere kan anses som et lett bytte for henholdsvis makt og skjult makt.
Det systemet av forbruk som vi ser i samfunnet, er knyttet til makt. Bourdieus maktanalyse gir derfor utgangspunkt for en virkelighetsnær, analytisk og empirisk forståelse for forbruk (Tangen Karl Fredrik, 136).

2.1.1 Er forbrukerne en kraft som blokkerer eller hjelper de til med å løse klimakrisen?

At kritikken mot forbrukere er reell er en sannhet, men med visse modifikasjoner fordi forbrukere mangler en analytisk evne til å tenke rasjonelt over handlingen, spesielt i et fritidsbruk. Mennesket anser fritiden som frihet og fritiden er basert på at man tror man kan gjøre hva man vil. På fritiden reiser man gjerne til kjente og nære relasjoner eller reiser utenlands. Forbrukere har muligheten til å velge og ikke velge produkter, varer, reiser og tjenester, samtidig som de har mulighet til å sjekke opp hvor ting kommer fra og ta avgjørelser basert på det. Men forbrukerne har ikke all skyld. Som jeg har skrevet tidligere i punkt 1.1, så er det ikke all informasjon som er lett tilgjengelig. Det er få forbrukere som setter seg inn i alle ingredienser og vet hvor ting kommer fra, hvordan og hvorfor. Det kan være av grunner som tidsklemme, interesse eller at man ikke tenker på å sjekke opp. Vanligvis er ord på emballasje uforståelig, da det ofte uttrykkes på fagspråk.
Som et eksempel kan en forbruker ta avstand fra for eksempel Apple på grunn av det tidligere foregikk opp til flere selvmord etter svært dårlig arbeidsbetingelser og Apple løste floken ved
11

å sperre vinduer igjen med lemmer (Sandli Espen, 2012). Dersom man vet dette, har man mulighet til å velge andre produkter på markedet.
Selv om forbrukere har en viss makt, har de ikke nok. Bedrifter er veldig redde for forbrukere på grunn av omdømmet, og markedsførere og bedriftene må raskt kunne stå til rede for en eventuell problematikk. Trusler om boikott henger veldig høyt, og det kan minne litt om barneoppdragelse (notater: forelesning).
Forbrukere har en større makt i dag på grunn av sosiale medier. «Problemet» med forbrukere er at de ofte vet baksiden av produktene, tjenestene eller varene men velger å se bort. Eller at de ikke vet nok. Ikke bare velger de å se bort eller ikke vet nok, men de glemmer å tenke på hvordan varene eller produktene er transportert. Det kan ofte føles som mer gevinst å hente i materialistisk lykke enn å tenke på hva som er bak. Blant annet som pelsoppdrett. Pelsdyroppdrett har vist seg å inneha dårlig levestandard for dyrene og i tillegg klimafiendtlig, se punkt 2.0. Så hvorfor kjøpes det produkter med ekte pels? Når det ikke er ukjent at levestandarden er lav, men det å lukke øynene for noe som ikke rammer en selv kan til tider fremstå som det letteste alternativet. Samtidig som forbrukere kan lukke øynene for ting som er vanskelig, har de i tillegg en mulighet til det motsatte. De kan boikotte eller buycotte produkter, og informere andre via seg selv eller sosiale medier om trusler og farer ved produkter. Det vil ta lenger tid, sånn som pelsindustrien, men jobber enkeltindivider lenge nok vil det tilslutt kunne nå politikken. Pelsoppdrett er forbudt i en rekke land som Nord-Irland, Nederland, England og Skottland (noah.no, ingen dato oppgitt), og vil kunne bli avviklet i Norge innen 2025.
Forbrukere bruker ofte mer penger enn det de har, og mange sliter med gjeld. I den forstand er det en tanke bak at forbrukere er med på å blokkere en løsning i klimakrisen, og at man må legge mer ansvar på at bedriftene kan gi forbrukerne et grønt valg og en grønnere hverdag.
Dagens klimadiskusjoner og klimakampanjer er mer relatert til internasjonal og nasjonal politikk enn til naturvitenskapen. Vi bør være opptatt av dette fordi befolkningen har krav på å få belyst klimaforskningens forskjellige retninger når store samfunnsforandringer bygger på at CO2 også fra Norge er den dominerende klimadriver (Aaslid Geir, 2018). Fritidsforbruket utgjør omtrent en fjerdedel av det totale miljøbelastningene av forbruk i Norge, og øker mer enn annet privat forbruk. Det er de mest energikrevende former for fritid som vokser raskest.
12

Paradoksalt nok har det likevel vært en grønnere hverdag og ikke fritiden som har stått sentralt i debatter om forbruk og miljø (Bjerck Mari, Klepp Ingunn Grimstad og Vittersø Gunnar, s:223).
Konklusjon Ettersom temaet er så stort, så vil jeg gjerne skrive en kort konklusjon av min oppgave. Som nevnt i punkt 2.1.1 mener jeg at forbrukere er med på blokkere klimakrisen på grunn av overdådig bruk av penger og et enormt fritidsbruk. Det er vanskelig å være forbruker i dag da man ofte blir ansett for å være hyklers dersom man for eksempel kjøer klær sydd av barn men velger å være motstander av pels. Eller bruker KLAR som er et miljøvennlig vaskemiddel, men likevel vasker fleece som er med på å slippe microplast ut i havet.
Med overhengende fare for å gjenta meg selv er min konklusjon som følger: forbrukere er med på blokkere klimakrisen, men det er en sannhet med visse modifikasjoner.