JulieKlippenberg March 13, 2018
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Måten vi konsumerer nyheter og oppdateringer på har endret seg betraktelig. Vi benytter oss mindre av tradisjonelle kanaler som TV, radio og aviser da vi har tilgang til digitale plattformer som tilbyr alt dette på en arena. Men finner vi alt vi trenger å se på Facebook? Facebooks nyhetsstrøm styres av algoritmer som fanger opp våre tidligere liker-klikk, delinger og kommentarer. Deretter skreddersys nyhetsstrømmen etter det som er forenlig med våre interesser. Hva er egentlig effektene av at Facebook styrer informasjonen vi ser?

Algoritmene fanger opp hvor mye du kommuniserer med personer som legger ut innhold. I tillegg fanger de opp om du tidligere «liker» eller kommenterer det de enkelte har lagt ut. Om du har likt poster med bilder vil du også eksponeres for flere bilder. Dersom du har vist mer interesse for videoer vil du se mer video (E24). Slik bestemmes blant annet rangeringen av innholdet som dukker opp i din nyhetsstrøm.

Positive effekter
Det er flere positive effekter knyttet til en slik skreddersying av oppdateringer. Alle brukere får enklere se mer fra de en samhandler mest med, som ofte er det vi er interesserte i. Slik kan vi holde oss oppdaterte på en haug av venner og familie uten at det krever mye ressurser av oss. Samtidig er det betraktelig enklere å holde kontakt med mennesker vi ellers ikke hadde samtalet mye med, hadde det ikke vært for Facebook. Vise at vi følger med. Slik senkes brukernes transaksjonskostnader. Nyhetsstrømmen knyttes til våre interesser, vi blir underholdt, oppdatert på det vi utviser interesse for, og sparer tid. I tillegg eksponeres vi også for mengdesvis annonser, som er mye omdiskutert. Likevel er disse annonsene ofte tilpasset noe vi har vist interesse for tidligere. Dermed samles alt på en plattform. En kan stille spørsmål om det rett og slett blir for mye annonser i nyhetsstrømmen. Men i 2018 kunngjorde Facebook at de kommer med en ny oppdatering som fører til at nyhetsstrømmen prioriterer innhold fra venner og familie framfor andre innlegg. Slik skal det sørges for at innhold som er av liten verdi ikke tar over brukernes nyhetsstrøm men heller fremmer meningsfylt innhold for hver enkelt. Ved at vi får se mindre felles innhold fra eksempelvis bedrifter kan det føre til at tiden vi bruker på Facebook blir mer verdifull. Og vi brukere er vel generelt opptatt av å sitte igjen med verdi i forhold til tiden vi bruker?

Samtidig gjør styringen av nyhetsstrøm til at Facebook skaper en arena der vi underholdes og kan koble av, finne relevant og nyttig informasjon av interesse. Vi er alle mennesker med ulike preferanser og hobbyer. Med informasjonsselektering skaper det mange fordeler. Ulike prioriteringe av din og min nyhetsstrøm. For en som er totalt uinteressert i trening er det vel ikke særlig interessant å få opp artikler om nye treningstrender osv., som kan være av stor verdi for andre. Vi sitter igjen med mer verdi av tiden vi bruker på Facebook, da innholdet er i tråd med våre interesser.

Negative effekter 
Likevel fører Facebooks informasjonsutvelgelse til at brukerne holdes i en filterboble. Nettopp fordi en risikerer å gå glipp av viktig informasjon om klimaendringer, innvandring, fattigdom og krig (Krokan 2015). Informasjon fra de en har likt lite poster av, eller kommuniserer sjelden med vil skjules. Slik får en neppe et helhetlig bilde av det som foregår i samfunnet. Vonde nyheter benytter vi sjelden like- og delingsfunksjonen på. Dette er jo ikke noe vi ønsker å bruke tiden på da slikt innhold ikke gir oss noen form for underholdning eller glede. Vi vil heller bruke tiden vår på morsomme videoer, interessante artikler og oppdateringer fra venner og kjente generelt. Dermed går vi glipp av viktige hendelser. For å understreke med et ekstremt eksempel kan vi se på terrortragedien i Nice i 2016. Nyhetsstrømmen på Facebook bestod av morsomheter og feriebilder, og det var som at terroren ikke hadde hendt (Solli 2016). Hva går vi egentlig glipp av og hvordan vet vi hva som skjules for oss?

Vi går ikke kun glipp av viktige samfunns- og klimaendringer, men vi kan miste viktig input fra andre da vi ser poster fra mennesker som er like oss selv og våre verdier. Det skapes et ekkokammer da vi serveres likt innhold. Vi får mer av det vi velger å lese, like og kommentere. Det har også ført til diskusjoner rundt blant annet politikk da politikere benytter plattformer som Facebook for å nå potensielle velgere samt utvikle kampanjer. Dersom du leser en sak fra høyresiden, vil du se flere saker med dette perspektivet senere. Enkelte stiller seg spørsmålet om det er et problem som kan endre demokratiske systemer, da ikke alle sider av en sak vil vises på Facebook. Totalt sett fremmer dette tanker om at brukere ikke blir utfordret på andre synspunkter eller refleksjoner annet enn det du støtter selv (Bergvad 2017).

Hva er konsekvensene av at vi ser det vi ønsker å se, framfor det vi trenger å se? Hva er dine tanker rundt dette?

– Julie

Kilder:
Bergvad, Anne. 2017. ”Facebook-algoritmer kan avgjøre valget”.
Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn . Oslo: Cappelen Damm
Nettavisen 2018. «Facebook løfter fram venner i nyhetsstrømmen».
Solli, Morten. 2016. «Kjære Facebook, dette liker jeg ikke».