Magnus Ruud Johannessen February 4, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Blockchain, på norsk blokkjede, er informasjonsinnhenting som legger seg i blokker. Deloitte skriver her at «blokkjeder i all enkelhet kalles en logg». Blokkjedene muliggjør at informasjon kan deles med alle som har tilgang. Dersom det blir gjort endringer får man beskjed om dette, og man kan raskt godkjenne endringer slik at man kan jobbe videre. For å forstå bedre hvordan blokkjeder er, kan man se på de som en rekke med kolonner som bygger oppå hverandre. I hvert av disse kolonnene ligger det informasjon. Når ny informasjon blir registrert i nettverket, vil denne informasjonen «hekte seg på» kolonnene.

Blockchain, på norsk blokkjede, er informasjonsinnhenting som legger seg i blokker. Deloitte skriver her at «blokkjeder i all enkelhet kalles en logg». Blokkjedene muliggjør at informasjon kan deles med alle som har tilgang. Dersom det blir gjort endringer får man beskjed om dette, og man kan raskt godkjenne endringer slik at man kan jobbe videre.

For å forstå bedre hvordan blokkjeder er, kan man se på de som en rekke med kolonner som bygger oppå hverandre. I hvert av disse kolonnene ligger det informasjon. Når ny informasjon blir registrert i nettverket, vil denne informasjonen «hekte seg på» kolonnene.

Blokkjedene har ingen direkte
transaksjonskostnader ved bruk, da den etter programmering styres av algoritmer
og teknologi. En annen fordel ved blockchain er at man ikke er avhengig av styring
fra en tredjepart. Dette betyr at man er nødt til å stole på teknologien.

Blokkjedeteknologiens
begreper

Blokkjeden blir en transaksjonshovedbok,
omtalt som ledger når vi snakker om blockchain. Alle transaksjoner som
er blitt distribuert og blitt en del av blokkjedene blir tilgjengelig,
forutsatt at man er tilkoblet internett. Alt som er blitt lastet opp eller ned
er da å finne i denne hovedboken av transaksjoner.

Informasjonen og transaksjonene som distribueres, opprettholdes av et nettverk kalt Peer-to-peer (P2P). P2P består av en gruppe enheter som deler datainformasjon. P2P-systemet har som regel ingen server eller administrator. Dette er fordi hver node, fungerer som klient og server til andre noder. Dette er en av grunnene til at blockchain ofte blir omtalt som desentralisert, åpent eller offentlig. Hver node kan laste ned data fra andre noder eller laste opp data til andre noder. P2P-nettverket skiller seg derfor ut fra et tradisjonelt klientserver-system, fordi klientserverne laster ned data fra en bestemt server. Alle funksjonene fungerer om hverandre.

Hver kjede inneholder dessuten
sitt eget kjennetegn, kalt hash. Dette er koder som er unike for hver
blokkjede, og dersom man endrer på informasjonen i blokkjedene vil kodene/kjennetegnene
endres, også de kjedene som var der fra før. Dersom man legger til
transaksjoner i hovedboken (blokkjeden i sin helhet), der alle
eksisterende transaksjoner ligger, kalles denne prosessen mining. Bitcoin
er for mange synonymt med blockchain, og begrepet mining spiller derfor en
sentral rolle ved bruken av Bitcoin. Vi kan kalle dette for Bitcioinmining, for
der fungerer prosessen slik at de som legger til transaksjoner kan belønnes med
flere bitcoins. Tiden det tar å mine (legge til) en blokk, er ca. 10 minutter.