ajsa March 17, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Blockchain er et begrep som de aller fleste en eller annen gang har hørt bli nevnt. Men, hva er det egentlig? I dette innlegget skal jeg gå nærmere inn på hva det er og hvorfor det kan være nyttig for blant annet fiskeoppdrettsnæringen. Selve begrepet «blockchains» refererer til den underliggende teknologien som så dagens lys da den virtuelle valutaen Bitcoin ble lansert i 2009. Blockchain-teknologien er en kryptert database som inkluderer alle aktiviteter gjennom forsyningskjedene fra produsent og gjennom kjeden ut til forbrukeren. Hver eneste transaksjon blir dokumentert i hver aktivitet i dette systemet. Transaksjonsdata blir så lagret i «blocks» som er irreversible dokumenter som i ettertid ikke kan manipuleres eller endres (Nygaard, 2019, 143). Høres komplisert ut, ikke sant? For mange kan det virke komplisert ved første øyekast, men i bunn ligger det egentlig en veldig enkel idé: det er til for å skape tillit, det fjerner eventuelle tredjeparters involvering ved at man ved bruk av blockchains ikke er avhengig av en tredjepart som skal godkjenne transaksjonen, samtidig som det skal verifisere og lagre nødvendige fakta for transaksjoner på en trygg måte. Alle involverte aktører har tilgang til all informasjon og blir også varslet når det blir gjort endringer. Dersom endringene godkjennes av alle partene, fortsetter prosessen – og det er da dette som gjør at det ikke er behov for tredjeparter. Hvordan kan blockchains være nyttig? Det finnes en rekke ulike praktiske bruksområder for blockchains, et av de områdene er fiskeoppdrettsnæringen. Under «Sjømatdagene» i år lanserte IBM, en teknologibedrift som driver virksomhet innen analyse av store datamengder, nettskytjenester, samt sosiale og mobile løsninger, i samarbeid med Atea et matsporingsverktøy, basert på blockchain. Atea er kjent som Norges nest største næring innen IT-infrastruktur. Vi er kjent med at trygg mat er en av våre største utfordringer på globalt nivå, og det er her matsporingsverktøyet kommer inn. Ved hjelp av verktøyet skal det være mulig å spore fiskens ferd fra hav til bord. Bruken av blockchain-teknologi gir oppdrettsnæringen mulighet til mer effektive og ikke minst bærekraftige verdikjeder, samt bedre kontroll over hva som skjer på ferden; her kan vi få vite alt fra temperatur til lokasjon på lasten. Fra forbrukernes side vil dette bety tryggere og mer sporbar mat, samtidig som man bygger tillit til produsenten da man vil ha muligheten til å vite hvor fisken kommer fra og når den ble fisket. Som vi vet, er norsk sjømat kjent for den gode kvaliteten. Samtidig, har man fortsatt ikke muligheten til eksempelvis å følge med på hvor fisken kommer fra, lagringsforhold eller matjuks. «Best før»-stemplingen skal jo være en viktig indikator, men denne kan være verdiløs når man ikke har nok informasjon om hvordan fisken blir behandlet. Dette er et godt eksempel på en utfordring blockchain-teknologi kan være med på å løse. Dersom vi ser det hele fra forbrukernes side vil blockchain-teknologi gjøre det mulig og vite hvor fisken kommer fra, når den ble fisket, hva og hvor mye den har spist og om dette er bærekraftig. Når det gjelder transport av fisken, vil kanskje Tollvesenet være opptatte av å vite noe om volum, lokasjon på data og informasjonstilgang for å effektivisere tollklareringen. Ved hjelp av blockchains kan man i slike tilfeller samle all informasjon på ett sted og i tillegg dele med en tredjepart. Blockchains-teknologien er, som vi ser, et nyttig verktøy som kan hjelpe fiskeoppdrettsnæringen til å bli mer bærekraftig og ikke minst bidra til å nå klimamålene. Det er ingen tvil om at blockchain er et nytt og kraftig verktøy som kan åpne for innovasjon innenfor mange bransjer. Hvor lang tid det vil ta før vi kan se at det har en innvirkning på økonomien, vil kanskje avhenge av hvilken bransje man befinner seg i. Et spørsmål vi likevel kan stille oss selv er om vi skal se på denne teknologien som en trussel eller som en mulighet for konkurransefortrinn. Hva tenker dere rundt dette? Litteraturliste: Nygaard, Arne. Grønn markedsføringsledelse. 2019 s. 143 Atea.no Norges nest største næring blir mer bærekraftig med blockchain-teknologi Lesedato: 17.mars