Magnus Ruud Johannessen January 20, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

I dette innlegget kan du lese min forklaring på hva blockchains er, hvilke begreper som er viktige, hvordan blockchains fungerer og hvilken funksjon blockchains kan ha i samfunnet. Jeg har forsøkt å forklare det på en forståelig måte.


Blockchains, på norsk blokkjeder, er informasjon som legger seg i blokker. Deloitte skriver her at «blokkjeder i all enkelhet kalles en logg». Blokkjedene muliggjør at informasjon kan deles med alle som har tilgang. Dersom det blir gjort endringer får man beskjed om dette, og man kan raskt godkjenne endringer slik at man kan jobbe videre. For å forstå bedre hvordan blokkjeder er, kan man se på de som en rekke med kolonner som bygger oppå hverandre. I hvert av disse kolonnene ligger det informasjon. Når ny informasjon blir registrert i nettverket, vil denne informasjonen «hekte seg på» kolonnene.

Blokkjedene har ingen direkte transaksjonskostnader ved bruk, da den etter programmering styres av algoritmer og teknologi. Dette betyr at man er nødt til å stole på teknologien. Her kan du se min egen illustrasjon av prosessen til blockchains:

Forenklet egenversjon av hvordan en prosess i blokkjedeteknologien fungerer, inspirert av Blockgeeks

Blokkjedeteknologiens
begreper

Blokkjeden blir en transaksjonshovedbok, omtalt som ledger. Alle transaksjoner som er blitt distribuert og blitt en del av blokkjedene er tilgjengelig, forutsatt at man er tilkoblet internett. Alt som er blitt lastet opp eller ned er da å finne i denne hovedboken av transaksjoner.

Informasjonen og transaksjonene som distribueres, opprettholdes av et nettverk kalt Peer-to-peer (P2P). P2P består av en gruppe enheter som deler datainformasjon. P2P-nettverket har som regel ingen server eller administrator. Dette er fordi hver node, eller bruker, fungerer som klient og server til andre noder. Dette er en av grunnene til at blockchain ofte blir omtalt som desentralisert, åpent eller offentlig. Hver node kan laste ned data fra noder eller laste opp data til andre noder. P2P-nettverket skiller seg derfor fra et tradisjonelt klientserver-system, fordi klientserverne laster ned data fra en bestemt server. I blokkjeder fungerer funksjonene om hverandre.

Hver kjede inneholder dessuten sitt eget kjennetegn, kalt hash. Dette er koder som er unike for hver blokkjede, og dersom man endrer på informasjonen i blokkjedene vil kodene/kjennetegnene endres, også de kjedene som var der fra før. Dersom man legger til transaksjoner i hovedboken (blokkjeden i sin helhet), der alle eksisterende transaksjoner ligger, kalles denne prosessen mining. Transaksjonene verifiseres deretter. Kryptovalutasystemet Bitcoin er for mange synonymt med blockchain, og begrepet mining spiller derfor en sentral rolle ved bruk av Bitcoin. Vi kan kalle dette for Bitcioinmining, for der fungerer prosessen slik at de som legger til transaksjoner kan belønnes med flere bitcoins. Tiden det tar å mine (legge til) en blokk, er ca. 10 minutter.

Teknologien er er brukbar og sikker, men gir nye utfordringer

Tungvinte oppgaver, som deling av dokumenter og annen datainformasjon kan deles effektivt gjennom blokkjedeteknologien. Transaksjoner som er blitt verifisert/godkjent kan ikke endres, noe som gjør at informasjon sikrere kan oppbevares. Blokkjedeteknologien gjør at man slipper mellomledd (tredjeparter) som banker i finansielle tjenester som Bitcoin. Dersom man ikke har tillit eller anser banker og andre offentlige/private institusjoner som troverdige, kan det å bruke blockchains være en god løsning. Transaksjonene skjer heller mellom brukerne.

Man kan se på blokkjeder som digitale regnestykker. Som nevnt tidligere er blokkene avhengig av å bli identifisert av tidligere blokker, så dersom man forsøker å endre innholdet i disse vil ikke «regnestykket» bli riktig. Teknologien er derfor solid og sikker. Andre egenskaper jeg har nevnt er at den er åpen og derfor tilgjengelig for de som trenger dataene. Teknologien kan brukes i mange bransjer.

Det gir offentlige instanser, som for eksempel helsevesenet, mulighet til å dele pasientjournaler svært effektivt med hverandre, og ikke minst pasienten selv. Pasienten vil også kunne delta ved å legge til informasjon (mine). Teknologien kan også benyttes i mange andre industrier eller bransjer, slik TINE tar i bruk blokkjedeteknologien for å overvåke dyr og effektivisere melkeproduksjonen gjennom sensordata. Det finnes svært mange muligheter og måter å bruke blockchains på.

Nye fordeler gir nye ulemper

Fordelene ved blokkjedeteknologi er mange, men det byr også på nye utfordringer. Man kan være anonym og på den måten bruke blockchains til ulovlig virksomhet. Siden blokkjedene er regnestykker kan man se uvanlige mønstre, men de er vanskelige å identifisere.

Siden kryptovaluta består av blokkjeder, vil dette også si at de som tar i bruk disse har ansvaret. Det er ingen myndighet eller administrator som styrer hva som foregår eller hvordan det fungerer. På bakgrunn av dette kan det tenkes at tilliten til systemet vil være lav. Det er også sannsynlig at dette er grunnen til at kryptovaluta sjelden brukes som en betalingsmåte på lik linje som vanlige banktjenester/bankkort. Teknologirådet skriver også at mining fører til bruk av store mengder datakraft, som igjen fører til høyt energiforbruk. De lenket til denne artikkelen som beregnet seg fram til at Bitcoin bruker like mye energi som Sveits. Forhåpentligvis blir også blokkjedeteknologi mer bærekraftig med tiden.


Etter å ha lest og lært om blokkjeder, er jeg sikker på at det vil bli utbredt fremover. Det gjør at vi kan jobbe enklere og ikke minst spare penger. Det vil også kreve reguleringer, for jeg har lite tro på at det kan være sunt at teknologien får utvikle seg slik den vil. Hva tenker du om blockchains?


Kilder og inspirasjon

https://www.binance.vision/blockchain/peer-to-peer-networks-explained

https://blockgeeks.com/guides/what-is-blockchain-technology/

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.investinblockchain.com/how-long-does-it-take-to-mine-bitcoin/

https://digiconomist.net/bitcoin-energy-consumption

https://premium.obforum.no/sensor/