VSoroy January 25, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Blokkjeder er
som i navnet. Det er en kjede av blokker som inneholder informasjon.

Denne
teknikken ble først beskriver i 1991 av en gruppe forskere og skulle i
utgangspunktet bli brukt for å dato stemple dokumenter så det ikke skulle være
mulig å tukle med dem. Men det var for det meste ubrukt helt til det ble brukt
av Satoshi Nakamoto i 2009 for å skape den digitale valutaen bitcoin.

En blokk kjede er en «distributed ledger» som er helt åpen for alle. Når informasjon har blitt lagret i en blokk kjede blir det veldig vanskelig å endre på det. 

Hvordan fungerer det?

I en blokk er det litt data, blokken sin hash og hashen til den tidligere blokken.  Hva slags type data kommen an på blokkjeden. Hvis vi tar høyde for bitcoin vil en blokkjede inneholde data om senderen, mottakeren og mengden.  En blokk har også en hash. Dette kan sammenlignes med et fingeravtrykk. Da det identifiserer en blokk og alt innholdet samtidig som at det alltid er unikt.

Når
en blokk er skapt vil hashen bli kalkulert, og hvis noe i blokken endres, vil
også hashen endres. Nå hashen er veldig nyttig hvis du vil kartlegge endringer
i blokkene.  Hvis
“fingeravtrykket” til blokken endres, vil det ikke lenger være den
samme blokken.

Kilde: How does a blockchain work

Det tredje innholdet i blokken er hashen til den tidligere blokken.  Og dette skaper kjeden av blokkene, og det er akkurat dette som gjør at blokk kjeder er så sikre.

Hvordan er det så sikkert?

Hvis
en tukler med en blokk vil de resterende blokkene bli ugyldige siden
“fingeravtrykket” til den førte blokken ikke vil stemme overens med
det som er registrert i de senere blokkene. Men dette er ikke nok til å kunne
stoppe hacking da datamaskiner er veldig raske og kan i teorien tukle med flere
100 000 blokker i løpet av veldig kort tid. 
Så for å kjempe mot dette har blokkjeder noe som kalles
“proof-of-work”. Dette er en mekanisme som øker tiden det tar å skape
en ny blokk. Hos bitcoin tar dette 10 minutter. 
Dette gjør det veldig vanskelig å tukle med en blokk siden en må tukle
med de resterende blokkene også.

Det
er fortsatt en måte til for blokkjeder å være sikre på. og det er at de blir distribuert.  Istedenfor å bruke et sentralt nettverk
bruker blokkjeder et “peer2peer” system hvor alle har tilgang til å bli
med.  Når en blir med i blokkjeden vil
han få en hel kopi av blokkjeden hvor han kan passe på at alt er som det skal.

Hvis
vi tar høyde for at noen skaper en ny blokk, vil denne bli sendt til alle som
er en del av blokkjeden slik at de kan bekrefte at den ikke er tuklet med.

Så for å kunne suksessfullt få tuklet med en blokkjede blir en nødt til å tukle med alle blokkene i kjeden, gjøre “proof-of-work” på nytt på hver eneste blokk og ha kontroll over 50% av Peer2peer nettverket. Og dette er nesten umulig å gjøre.

Hvordan kan dette bli brukt i Norge?

Blokkjeder er et verdifullt system i samfunn hvor tillit til organisasjoner ikke er høy. I Norge har vi ikke dette problemet. Som vår foreleser Arne Krokan nevnte; Det er ingen her som tror at Erna Solberg er korrupt. Når det er sagt har det i den siste tid blitt et større skille mellom generasjonene hvor den yngre generasjonen er blitt mer skeptisk til hva media sier og hva de blir eksponert for. Dermed kan det være en god ide for organisasjoner eller staten å bli mer kjent med blokkjede systemet slik at tillit kan forbli høy.

/ Vetle Sørøy

Kilder:
https://blockgeeks.com/guides/what-is-blockchain-technology/
https://www.youtube.com/watch?v=SSo_EIwHSd4&pbjreload=10
https://www.ef.no/blog/language/generasjon-z/
http://www.krokan.com/arne/