kristian_ostlie April 9, 2018
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Det finnes utallige mengder med personlig informasjon på internett. Data om deg og meg. Er du i tvil så les dette innlegget i kampanje. Hvordan du kan få tak i din informasjon har jeg skrevet om i dette innlegget. Men hva hvis informasjonen blir brukt av andre? Vi ser eksempler på dette med Facebook og Cambridge Analytica saken – og det er nok ikke siste gang. I dette innlegget skal jeg ta for meg tre scenarioer på hvordan personlig informasjon kan brukes.

Idealist

Informasjonen din kan brukes til å gjøre livet enklere. Skal du ut å reise er det flott at du får et varsel om at  «det er kø, så beregn 25 minutter ekstra» eller «nå er det på tide å dra for å rekke møtet». Begge disse høres kanskje kjent ut? Det er fordi Google bruker mye av informasjonen din slik allerede.

På tide å dra - bilde hentet fra PC world

På tide å dra – bilde hentet fra PC world

Når du bruker tjenestene til Google, Facebook, Amazon eller andre aktører lagres informasjonen din. Hvis du, som meg, bruker Google Calendar vet du at det synkroniseres på tvers av enhet og kalenderen min er alltid oppdatert. Utrolig deilig, men det betyr også at Google vet alt jeg har i kalenderen min. Dette brukes for å gi meg varslene om når jeg må dra hjemmefra for å rekke forelesning og at t-banen er forsinket. Slik vet jeg alltid når jeg skal dra for å rekke forelesning.

 

Informasjonen som lagres om oss kan brukes til så mye godt. Det kan bidra til å skreddersy din digitale opplevelse slik at du får relevante annonser og tilbud i stedet for at du får urelevante annonser. Har du akkurat bestilt en reise og hotell trenger du ikke 100 forskjellige annonser på hotell. Din informasjon kan da brukes for å vise deg annonser for hva du kan gjøre på destinasjonen.

Mulighetene er mange og stikkordene er: personliggjøring og enkel hverdag.

Kommersialist

Det er mange forsøk på å tjene penger på din informasjon og dine digitale bevegelser. Når Google vet hva du søker på, hvor ofte du søker på det og hvor du er når du søker på det kan den informasjonen brukes til å spesifisere annonseringen du får. Er du i Albania når du søker opp «Er vannet trygt å drikke i Albania» kan bør reklamen du får være «Her kjøper du vann i nærheten av deg». Kombinerer du informasjonen og bruk av beacons åpner enda en mulighet seg. Har du søkt opp Gant og du går forbi en butikk som selger Gant skjorter dagen etter kan butikken gi personlige tilbud (1).

Når vi vet at Google vet når du søker, hvor du er når du søker, hva du søker på (og hva du søker på før og etter) kan informasjonen brukes til å lage en annonseprofil på deg. Dette har Google gjort. Den er basert på din aktivitet på Google og kan brukes for å skreddersy reklame mot deg.

Min profil

Din annonseprofil

Mer aktivitet på Google sine tjenester tilrettelegger for bedre skreddersydd annonseprofil. Denne profilen kan kombineres med søkene dine av kommeriselle aktører for å treffe enda bedre med sin markedsføring. Sier profilen din at du liker å reise og søker på «fly + hotell Barcelona» er det nærliggende å tro at du vurderer en tur til Barcelona i nær fremtid. Da kan SAS, Norwegian, Momondo etc. tilpasse sine annonser slik at du får «Dette gjør du i Barcelona neste helg» eller «Vi flyr deg til Barcelona» annonser. Det er også mulig for markedsførere å bruke denne informasjonen til å gi deg annonser rettet mot andre destinasjoner, men den blir da formulert mer slik «Vi flyr deg dessverre ikke til Barcelona, men varmen får du også i Roma» eksempelvis. Dette er allerede i bruk, men kan effektiviseres. Når du til slutt har kjøpt reisen blir annonseringen rettet mot hva du bør oppleve på destinasjonen, gode restauranter etc.

Ved å bruke informasjonen om deg på en strukturert og effektiv måte kan markedsførere potensielt øke salgene. Stikkordene er: Strukturert bruk av data og atferdstilpasset markedsføring

Terrorist

PST sier at terrortrusselen mot Norge i større grad kan være basert på hacking, etterretning og rekruttering av kilder (2). Din personlige informasjon kan spille en stor rolle der. Når Google og Facebook har lagret store mengder data om deg kan dette brukes for å ødelegge. Siden Google vet hvor du er vet de også med stor sikkerhet hvor alle andre brukere av deres tjeneste befinner seg. Hvis denne informasjonen havner i feil hender kan det få fatale konsekvenser i form av hackerangrep på infrastrukturen i Norge eller ved å hacke de smarte enhetene våre. Se for deg panikken som kan oppstå ved at enhetene sender ut SOS varsel slik som skjedde på Hawaii (3). Mulighetene er mange og skremmende.

Hvis vi ser for oss et worst case scenario er det ikke Norsk næring som blir hacket, men Google. I dette scenarioet får hackeren tilgang til alle data Google har på norske borgere, slik som e-poster, bevegelser, søk og kalendere. Ved å systematisk kartlegge hvor de største menneskegruppene befinner seg til en hver tid kan dermed konsekvensene bli enorme. Stikkordene her er: Hacking og strukturert bruk av personlig informasjon

 

I dagens samfunn lagrer de store aktørene personlig informasjon om oss. Vi er heldige siden dette brukes i stor grad for å forbedre tjenestene og skape en sømløs og skreddersydd brukeropplevelse. Mulighetene er likevel tilstede for at informasjonen blir brukt på negative måter. Jeg ser på dette som en av grunnene til at GDPR er en positiv ting, siden det gir oss mulighet til å vite hva aktørene vet om oss. Dette kan vi bruke til å tenke litt mer over om vi godkjenner at de store aktørene skal ha tilgang til alt de ber om i fremtiden.

Kilder:

(1)https://www.digitalcommerce360.com/2015/06/22/store-beacons-what-they-can-do-your-stores/

(2)https://norsis.no/pst-gitt-trusselvuderingen-2018/

(3)https://www.dagbladet.no/nyheter/ballistisk-missil-pa-vei-het-det-i-meldingen/69342122

The post Hva kan personlig informasjon brukes til appeared first on Kristian Østlie.

Leave a comment.

Your email address will not be published. Required fields are marked*