Bassetl January 15, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Kunstig intelligens, eller Artificial intelligence (AI), er et begrep som stammer fra 1950-årene, men som siden tidlig 2010-tallet har fått større fotfeste og blitt viktigere innen utvikling av informasjonsteknologi 1. Kunstig intelligens handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i situasjoner og miljøer gjennom å trene på det.2 Vi kan skille kunstig intelligens inn i to typer kunstig intelligens, dette er regelbaserte modeller og maskinlæring (eller datadrevne modeller). 

Regelbaserte modeller vil si at modellene er ofte programmert før modellene tas i bruk, på denne måten kan modellene forstå begrepene gjennom regler som allerede er satt. Altså, at de komplekse reglene er spesifisert på forhånd. 1 

Maskinlæring, eller selvlærende systemer, handler om systemenes evne til å lære data. Dette kan skje ved for eksempel gjennom anbefalinger av søkemotorer basert på tidligere søk og brukeratferd. Eksempler på hvor dette er brukt er i smarttelefoner og selvkjørende biler. 1 

Artificial Intelligence, Brain, Think, Control
https://pixabay.com/illustrations/artificial-intelligence-brain-think-3382507/

Hvilken påvirkning vil kunstig intelligens ha på arbeidsplasser

Det er liten tvil om at kunstig intelligens kan være en faktor som gjør eksisterende arbeidsplasser her i Norge og resten av verden overflødige. Dette kan skje innen mange sektorer. Kunstig intelligens er ett tema mange som er skepsis til, da det er redsel for hvilke konsekvenser som kan følge med. Mange er redd for at kunstig intelligens skal bli smartere enn mennesket og som kan true det økonomiske systemet. Selv om det ikke nødvendigvis er det som vil skje, uten at man skal si det med sikkerhet, er det klart at kunstig intelligens har en innvirkning. Det vil mest sannsynligvis medfører til redusering av arbeidsplasser. Her er dagligvarebransje, transportbransjen og landbruksbransjen gode eksempler på bransjer hvor arbeidsplasser kan stå i fare. Da disse bransjene mest sannsynligvis vil bli tatt over av automatisering og ved bruk av kunstig intelligens. Amazon sin satsing på “Amazon GO» er ett eksempel på en dagligvarebutikk uten ansatte. Her vil det du velger å legge i handlekurven registreres gjennom kameraer, sensorer og kunstig intelligens, som betales gjennom en applikasjon når du forlater butikken. 3 

Et annet eksempel, som Arne Krokan nevnte i forelesningen i emnet #dig2103, er bruk av kunstig intelligens knyttet til arbeid på områder hvor dette kan være særdeles nyttig. Dette kan være gjennom bruk fra politiet sin side. Her kan kunstig intelligens bli brukt i en robot. Denne roboten kan bli brukt til å gå inn i områder hvor mennesker helst ikke burde oppholde seg, hvor det kan være stor fare. Dette kan være situasjoner hvor store bygninger står i flammer. Ett godt eksempel, som også Krokan kort nevnte, fra nå nylig er brannen på Sola flyplass. Her kunne en robot som var egnet til å gå inn i parkeringshuset og fått en grundigere oversikt over situasjonen.  Andre situasjoner kan være hvor det er mistanke om mulig eksplosjoner eller bombetrussel i bygninger. På denne måten vil det være roboten som risikeres i slike oppdrag og det vil minske sannsynligheten for tapte menneskeliv, og samtidig vil det kanskje være tryggere å styre og overvåke dette utenfra.  

Felles for det som har blitt nevn over i innlegget, er at det blir stilt høyere og høyere krav til å være bidragsyter i dagens samfunn. De med liten eller ingen utdannelse vil muligens ha vanskeligere med å få jobb i fremtiden, typisk eksempel her er ansatte på lager, ansatte innen logistikk tjenester og på maskinrom. Hva skal de gjøre i fremtiden? Hvor stor grad vil dette påvirke samfunnet og det offentlige. Kan dette også bidra til å skape større klasseskiller, gjennom av at muligens mange vil være arbeidsløse? Dette er problemstillinger som jeg tror vil bli tydeligere, mer relevant og viktigere å se mer på fremover i vårt samfunn.  

Hva mener du? 

Kilder brukt i forbindelse med dette innlegget: 

  1. Tiedemann, Axel. 2020. “Kunstig intelligens” SNL, lesedato 13.januar 2020: https://snl.no/kunstig_intelligens 
  2. Tennøe, Tore. 2017. “Kunstig intelligens: smart eller skremmende?” Teknologirådet, lesedato 14.januar 2020: https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/ 
  3. Karlsen, Morten Ø. 2019. “Amazon og: Denne butikken ser hva du gjør og trekker pengene rett fra kortet ditt” Nettavisen Økonomi, lesedato 15.januar 2020:  https://www.nettavisen.no/okonomi/amazon-go-denne-butikken–ser-hva-du-gjor-og-trekker-pengene-rett-fra-kortet-ditt/3423848523.html 

Bildet er hentet fra: https://pixabay.com/illustrations/artificial-intelligence-brain-think-3382507/. Markert for fri gjenbruk. Opplastningsdato: