kristinberge April 9, 2018
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

“Google kunne skrevet 90.000 bøker om meg”, skriver Karl Philip Lund. Alle vet at Google og andre tilsvarende små og store aktører samler informasjon om oss, men de færreste av oss vet faktisk hvor omfattende denne innsamlingen er.

Kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv

Google vet blant annet hvem jeg er og hva jeg er interessert i. De vet hvor jeg er og hvor jeg har vært siden jeg begynte å bruke Google på telefonen. De vet hva jeg søker etter, hva jeg ser på YouTube, hvilke annonser jeg har klikket på, hvem jeg møter og kommuniserer med og hvilke nettsider jeg besøker. De kjenner meg nesten bedre enn jeg kjenner meg selv.

Men hva skal Google med denne informasjonen lurer du kanskje på? For å sette det litt i perspektiv har jeg kommet opp med to ulike scenarioer for hvordan denne informasjonen kan benyttes på godt og vondt: til å gjøre livet ditt best mulig, til å gjøre livet de verst mulig

I denne animasjonsfilmen kan du se hvordan Google, Facebook, Amazon og andre bedrifter samler inn informasjon om deg, og hvordan de eller andre kan bruke eller misbruke denne informasjonen til å gjøre livet ditt best mulig eller verst mulig.

For å gjøre livet ditt best mulig

All informasjonen Google og andre bedrifter sitter på om hvem vi er og hva vi liker kan brukes til å gi oss relevant informasjon og reklame, det kan senke transaksjonskostnadene våre ved kjøp, eller det kan spare oss for tid.

Trenger ikke traktorer eller hotellovernattinger i Oslo

Fordi Google vet at jeg studerer ved Høyskolen Kristiania, er 25 år og bor i Oslo, vet de også at jeg ikke er interessert i å kjøpe traktor eller hotellovernattinger i hovedstaden. De viser meg heller annonser for tilbud på mat, klær eller andre forbruksvarer og tilsvarende reklamer for ting jeg interesserer meg for. På denne måten kan jeg som student få jevnlige oppdateringer på tilbud som gjør at jeg kan spare penger på ting jeg trenger.

Basert på all informasjonen som samles om oss og de som ligner oss kan bedrifter som Amazon nå utvikle det de har kalt “anticipatory shipping”. Amazon har lenge vært lengst fremme på å foreslå varer du kanskje vil like basert på hva andre som ligner deg har kjøpt før, eller basert på den informasjonen de har om deg. Nå har de tatt disse dataene til et nytt steg å utviklet en teknologi og et system som kan forutse hvilke varer du ønsker og trenger før du i det hele tatt vet det selv, og sender det direkte til deg. Tenk å aldri gå tom for dopapir eller få nye jeans før du står der med gamle bukser som har revnet alle steder du helst vil unngå? Informasjonen som samles inn kan altså både senke transaksjonskostnader som søking og leting, samt spare oss for bortkastet tid.

Tid er et knapphetsgode

Tid, det er det nye knapphetsgode. Basert på informasjonen fra kalenderen din (hvis du f.eks benytter Google Calendar eller synkroniserer G-mailen din med kalenderfunksjonen på mobilen), kan Google eller andre bedrifter fortelle deg hvordan du enklest og raskest kan komme deg fra A til B. De varsler om kø på veien eller stopp i kollektivtrafikken. Jeg sier gjerne ja takk til å unngå timesvis i en bil eller frysende på trikkestoppet.

“Jeg sier gjerne ja takk til å unngå timesvis i kø eller å fryse på trikkestoppet!”

Det finnes utallige eksempler på hvordan informasjonen vi legger igjen kan brukes til å gjøre livene våre bedre, og om vi ikke kan skrive 90.000 bøker om det så kan vi kanskje skrive én?

For å gjøre livet ditt verst mulig

Mange synes det er skummelt å tenke på hvor mye informasjon vi gir fra oss hver dag, og blir kanskje litt skremt av tanken på at noen kan vite så mye om oss. Google, Facebook, Amazon og andre store aktører kjenner oss nesten bedre enn vi gjør selv, og vi har all grunn til å være skeptiske til hvordan de håndterer all informasjonen de sitter med. 25.mai i år kommer GDPR – nye personvernsregler som skal være et steg på veien mot å sikre oss og våre personopplysninger mot å misbrukes.

Her er en kort innføring i hva GDPR er og hva du bør vite om det.

Som nevnt tidligere vet f.eks Google hvor jeg er og hvor jeg har vært helt siden jeg begynte å bruke Google på mobilen min. De vet hva jeg har søkt på selv om jeg har slettet søkehistorikken på mobilen eller macen min, og de vet hvem jeg møter og kommuniserer med. De vet hva jeg liker og interesserer meg for og hvilke annonser jeg klikker på.

Denne informasjonen kan misbrukes av aktører som ikke vil meg vel, eller ønsker å utnytte det de vet om meg til påvirke meg på måter jeg ikke er klar over eller som kan være negativt for meg og andre. Eksempler på dette er det høyst aktuelle temaet om Cambridge Analytica, Facebook og presidentvalget i USA.

Aktører som eksempelvis Facebook og Google kan fortelle oss at de tar vare på vår sikkerhet og personopplysninger, og at denne informasjonen ikke misbrukes – av de. Vi kan likevel ikke være 100% sikre på at ikke eksterne tredjeparter får tilgang til denne informasjonen og misbruker den til sitt formål. De store techfirmaene er utsatte mål for hacking og dermed blir også vi det.

I verste fall finnes det mennesker som ønsker å gjøre skade og skape frykt som sitter med informasjon om hvem jeg er, hvor jeg bor og hvem mine venner og familie er og som kan drive med utpressing og terrorisering basert på denne informasjonen.

Annonsører tjener penger på informasjon om oss

Annonsørene må naturlig nok nevnes da blant annet Googles og Facebooks forretningsmodell baserer seg på nettopp annonser. Det er her hovedinntekten deres ligger, og i 2017 lå Google an til å tjene hele 73 milliarder kroner i annonseinntekter.

De to foregående scenarioene er til en viss grad satt på spissen. De er ikke urealistiske, men det er de mer ekstreme utgavene av hvordan informasjonen kan benyttes. Det som derimot ikke er så ekstremt eller fjernt er hvordan annonsører benytter informasjon fra Google, Facebook osv., til å målrette annonser mot oss. Dette gjøres daglig og i stor grad.

Eksempelvis får jeg følgende annonser på Facebook fordi jeg søkte etter ny telefon tidligere i uken.

telenor_reklame

Denne måten å retargete målgruppen sin på er effektivt for annonsørene, da de i større grad kan treffe mulige kunder som har vist interesse for et produkt og dermed overtale de til å kjøpe.

Et annet eksempel hvor dette ikke fungerer like godt er min egen høyskole som i disse dager tapetserer blant annet forsiden på VG med annonser for mulige utdanninger. Hadde de benyttet informasjonen og mulighetene bedre hadde de ikke kastet bort penger på å reklamere for utdanning til en student de allerede har. La meg også nevne at jeg har en bachelorgrad fra før, så sjansen for at jeg er ferdig med å studere etter denne bachelorgraden er relativt stor. I klippet under ser dere at jeg på én visning får seks ulike annonser fra Høyskolen Kristiania. 

 

Kilder

New York Times: Facebook and Cambridge Analytica: What you need to know as fallout widens

Forbes: Why Amazons anticipatory shipping is pure genius

Karl Philip Lund: Hvor mye vet egentlig Google om deg? Jeg tror du blir skremt!

Leave a comment.

Your email address will not be published. Required fields are marked*