Dennis Rokeness January 9, 2020
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Digitalisering handler i all hovedsak om å forbedre, effektivisere og optimalisere systemer og jobber. Det påvirker samfunnet, privatlivet, men også i stor grad arbeidslivet til mennesker. Digitalisering og robotisering er ikke noe som begrenser seg til en enkelt bransje og rammer derfor hele samfunnet i en eller annen form.

Digitalisering i musikkbransjen er et eksempel på hvordan digitalisering kan endre en hel bransjer i løpet av noen tiår. Tidligere var man avhengig av lokale platebutikker for å få tilgang til musikken man ønsket å høre på, mens i dag er alt tilgjengelig via ulike strømmetjenester. Man hører fortsatt på musikk, men digitaliseringen har ført til at en stor andel av platebutikkene er borte. Dette er et eksempel på tjenester Clayton Christensen tidligere (1995) har kalt disruptive tjenester. Disruptive innovasjoner som bygger på ny teknologi, vil ofte i starten gi dårligere tjenestekvaliteter enn den originale og som også i starten appellerer til andre målgrupper enn de originale tjenesteleverandørene gjør, men som på sikt overtar for de tidligere teknologiene. Konsekvensene av slike disruptive endringer, er ofte at hele bransjen forandres, akkurat som i musikkbransjen.  

Politikerne snakker ofte om alle de nye jobbene digitalisering har skapt og vil skape i fremtiden. Det er ikke tvil om at det skapes nye markeder og jobber under den digitaliseringsbølgen som er nå, men at digitaliseringsbølgen som er nå skaper like mange som den overflødiggjør, er ikke sikkert. Dette vil påvirke samfunnet vi lever i. Med flere jobber, vil arbeidsledigheten bli lav, men om det resulterer i at det blir færre jobber, vil arbeidsledigheten bli høy og samfunnet vil slite på bekostning av digitaliseringen.

Se for eksempel hvordan digitalisering påvirker butikkjobbene. Det blir færre butikkmedarbeidere, fordi selvbetjente kasser overtar. I finansnæringen, finnes det allerede i dag roboter som er i stand til å vurdere aksjemarkeder på en bedre måte enn analytikere med høye lønninger. På mange måter har og vil digitaliseringen optimalisere og effektivisere mange jobber, men en fare er at det ikke skapes nok nye arbeidsplasser i takt med digitaliseringen, og man vil ende opp med en høy prosentandel arbeidsledighet. Alle bedrifter vil produsere til lavest mulig kostnad, og når kapital er rimeligere enn arbeidskraft og maskinene i mange tilfeller er et mye bedre og sikrere alternativ en mennesker, vil sistnevnte bli utkonkurrert. En høy prosentandel arbeidsledighet, er noe det norske samfunnet ikke er godt nok forberedt på. Proteksjonisme må utebli, og man må i større grad være åpne for enda mer globalisering enn før.

Bilde fra: https://pixabay.com/no/photos/digitalisering-h%C3%A5ndtrykk-4136387/

Kilder: https://forskning.no/data-forskeren-forteller-politikk/vi-ma-snakke-mer-om-digitalisering/1297453

Krokan, Arne. 2017. Det friksjonsfrie samfunn : om utviklingen av nye digitale tjenester . Cappelen Damm .