Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen
I faget digital markedsføring har vi snakket mye om, og hvordan ting henger sammen. Derfor vil jeg gi deg en bedre forståelse på hva begrepet innebærer.
En nettverkseffekt er en karakteristikk som oppstår når et gode eller en tjeneste har en økt verdi for en potensiell kunde avhengig av antallet andre kunder som også eier eller bruker godet eller tjenesten. Disse nettverkseffektene skaper en positiv forsterkende spiral ved at antall forbindelser mellom deltakerne i nettverket vokser mye raskere enn antall deltakere. Dette kan i noen tilfeller skape utvikling i retning av monopol eller naturlig monopol, der noen tjenester vokser mer enn andre, Facebook er et eksempel på dette.
Konsekvenser av nettverkseffekter
En av konsekvenser som nettverkseffekter gir er det som blir beskrevet som Metcalfes lov. Den sier at nytten av et kommunikasjonssystem vokser proporsjonalt med antall deltakere i nettverket.
Det klassiske eksempel på Metcalfes lov er et telefaks-maskin: hvis kun én person har en telefaks, har den ingen verdi. Hvis to personer har én kan de sende beskjeder til hverandre. Hvis en tredje person får en telefaks, vil verdien av begge de to første stige, og så videre. Verdien av hver eneste telefaks vokser med antallet av telefaks-maskiner, for jo flere telefaks-maskiner, jo flere kan man utveksle dokumenter med.
Med andre ord, er nettverkseffekt et begrep som brukes for å framstille verdien som et produkt eller en tjeneste får ved at jo flere som bruker det, jo mer verdi får den.
Begrepet Increasing returns er også en konsekvens av nettverkseffekt. Increasing returns gjelder for alle nettverkstjenester. Jo flere bruker tjenesten, jo mer penger man tjener, hvis investeringen er konstant. Det kommer ikke ekstra kostnader, dersom man velger å oppgradere eller skape en ekstra/ny digital tjeneste. Dermed man får mange brukere til å bruke vårt nettverk, kan det skape god gevinst og increasing returns.
Men når produksjonen øker utover kapasitetsgrensen, øker dermed gjennomsnittskostnaden. Dette kalles diminishing returns. Et eksempel på dette er hvis du har 9 elever i klasserommet og skal en ny student, så blir det lett å plassere han inn, siden det er plass til 10 studenter i klasserommet. Men la oss si at en til elev kommer, da blir det vanskelig å plassere han inn siden grensekapasitet er ti elever per klasserom, da må lærer splitte klassen i to. Noe som gir en ekstra kostnad.
Lave kostnader er det som gjør nettverkseffekter så effektivt
Internett og digitale tjenester har vokst veldig mye i de siste tjue årene. Det er ett nytt marked med endeløse muligheter og pengesummer mellom ulike nettverk.
Alt henger sammen, og alt det vi gjør har konsekvenser. Denne utvikling har ført mange muligheter og endringer i en veldig kort periode. Måten vi kommuniser og handler på har forandret seg stadig mye, noe som har skapt nye markeder der nye strategier og nye måter å tenke på blir verdsatt.
Digitale tjenester har vist å oppnå nettverkseffekter lettere, noen årsaker til at det skjer er følgende:
- Transaksjonskostnadene er mye lavere for digitale tjenester enn det er for fysiske produkter, noe som gjør det lettere å investere.
- Enklere å kommunisere globalt, og ved hjelp av reklamer som kan nå tusenvis av mennesker samtidig, er det enklere å vokse.
- Utvikling av internett har forandret måten man koordinerer arbeidet på.
- Rom for å kunne interagere innen en annen plattform, som for eksempel Amazon, og Facebook.
Incrasing returns og Diminishing returns i MMO-spill
Vi kan se at det oppstår nettverkseffekter i de svært avhengighetsskapende MMOer (Massive Multiplayer Online Games), og nå i de nye mobilspill. Man tenker «spillet er ikke så bra, men vil ikke heller skuffe vennene mine». Moderne utgivere bruker nettverkseffekten til å koble mest mulig folk inn. Les her min opplevelse med Aion Free To Play.
Vi mennesker er drivkraften bak nettverkseffekter
Det viktigste produkter i et nettverk, er med andre ord vi nettverkere, ikke bits eller data. Hvis vi kan gjøre nettverkere mer verdifulle, gjør vi vårt nettverk mer verdifullt.
Dette er hovedmål til Google, Linkedin, Netflix, Amazon og Facebook. Det som disse digitale plattformer har til felles er at alle disse forsøker å gi verdi til mennesker. Teorien er slik, hvis de gir oss muligheten til å gjøre mer på vår egen hånd. Da klarer vi å gjøre mye mer på egen hånd i deres digitale plattformer. Eks, Google ga oss muligheten til å bruke Gmail og Email gratis, som gir oss muligheten til å lære mer om hvordan internett fungerer, og hjelper oss å kommunisere med hverandre bedre.
Tenk om vi plutselig hadde sluttet å bruke Amazon, Netflix eller Finn. Da hadde vi mistet de ekstra tjenester som disse nettsider gir oss, men det kommer ikke til å skje. Ved mindre at noen andre bedrifter klarer å komme seg opp og blir monopoler.
Konklusjon
Vi må være oppmerksom på at ikke alle ender opp med suksess. De store monopol som Finn og Facebook blir større og større jo flere bruker deres tjenester. Og Jo flere bruker disse tjenester, jo mer oppmerksomhet får disse fra mennesker som ikke bruker dem. Dette gjør det lettere for oss å stole på disse tjeneste, siden mange andre bruker det, skaper det tillit. Men skal vi bruke disse tjenester bare fordi alle de andre bruker de også?
Dette gjør det vanskelig for andre selskaper å kunne få et konkurransefortrinn. Hva er muligheten til å få folk til å ikke bruke Finn og starte å bruke en commoding (andre plattformer som tilbyr det samme), når det er allerede mange som bruker Finn?
Man kan oppnå store ting ved å ta de riktige valg, og ved å vite hvordan man kan ta nytte av nettverkseffekt.
Kilder:
Arne Krokan- Den digitale økonomien- Cappelen Akademiske Forlag
Bildene er hentet fra Pxhere (bilder sluppet fri av opphavsrettigheter under Creative Commons CCO)
https://www.google.com/intl/no/search/howsearchworks/algorithms/