olivergjolberg March 5, 2019
Innlegget leses best på den opprinnelige studentbloggen

Produksjon av tekstinnhold er kanskje et av de viktigste og mest flittig brukte verktøyene du har som person. Nytteverdien av å kunne uttrykke seg godt skriftlig er ekstremt stor, og derfor verdt å øve på!

I forrige uke hadde vi besøk av gjesteforeleser Carl Størmer fra JazzCode, som belyste svært mange viktige temaer. Kanskje det viktigste og mest relevante jeg tok med meg fra denne forelesning var nytten man har av å kunne produsere gode tekster, samt hvilke kvaliteter som gjør en tekst god. “Bli god på å øve” ble flittig gjentatt, og er basis for dette innlegget. Ved å lære bort nyttig kunnskap til deg som leser, vil det samtidig bety at jeg øver på nettopp det.

Gode overskrifter kan skumleses

En god overskrift skal kunne skumleses, den største og viktigste grunnen til dette er fordi leseren fra første stund skal få en oversikt over innhold og struktur. Dette vil raskt gi en indikasjon på om dette er av interesse for den som leser, nettopp fordi oppmerksomhet er en knapp ressurs som kjapt kan mistes. Carl Størmer belyser hovedsakelig tre punker som gjør en tekst skumlesbar:

  • Overskriften er meningsbærende
  • Overskriften trekker essensen ut av detaljene
  • Overskriften signaliserer flyt og struktur

For at en overskrift skal være meningsbærende så må den være fullstendig. Dette vil si at dersom setningen skal gi meningen for mottakeren, så må den ha innhold som kan oppfattes direkte uten videre forklaring eller fortolkning. Denne effekten har ikke ufullstendige overskrifter slik som stikkord eller kategorier.

Innholdet i overskriften må speile innholdet i detaljene, dette gjelder for alle nivåer i en tekst ettersom at den skal gi overordnet forståelse av hva som som følger. Dersom dette gjøres riktig vil det i utgangspunktet bety at leseren ikke nødvendigvis må sette seg inn i det som står i nivået under.

Forfatteren skal signalisere god flyt og struktur ved hjelp av velplasserte og gjennomtenkte overskrifter, samt bruk av grafiske virkemidler for å videre kunne holde på leserens oppmerksomhet. Dette innebærer at det viktigste alltid kommer først på alle de ulike nivåene i en tekst. Grafikk og illustrasjoner er også gode virkemidler å underbygge dette punktet.

For å illustrere hvordan dette fungerer i praksis, så har jeg hentet et eksempel fra Carl Størmer sin videopresentasjon.
Overskriftene til venstre er ikke skumlesbare, fordi de hverken er meningsbærende eller speiler innholdet. Dette fungerer ikke! Overskriftene til høyre derimot oppfyller forventningene leseren har til en tittel.

Leserens oppmerksomhet forsvinner raskt

Uthev det viktigste i en tekst, på den måten kan leseren kjapt selektere det han eller hun ønsker å se nærmere på, da har du i følge Carl Størmer gjort leseren en tjeneste! Dette grunner i at oppmerksomheten, som nevnt tidligere, er en knapp ressurs. Ofte betyr dette at du fanger leserens oppmerksomhet like raskt som du mister den. Dette omtales ofte som oppmerksomhetsøkonomi, og handler om menneskers begrensede evne til å håndtere informasjon. Dette kan du lese mer om på Arne Krokans blogg!

Pyramideprinsippet handler om å starte med det viktigste

Barbara Minto, oppfinneren av pyramideprinsippet, mener at det viktigste redskapet for å gjøre seg forstått er rekkefølgen, hvor den beste rekkefølgen ALLTID starter med det viktigste først. Pyramideprinsippet er en effektiv måte å kommunisere et budskap på, noe som er hendig ettersom at vi mennesker har en tendens til å enkelt spore av. Pyramideprinsippet består hovedsakelig av tre nøkkelpunkter:

  • Start med svaret
  • Grupper og oppsummer støtteargumentene dine
  • Logisk strukturer støtteideene dine

Start med svaret!

Dersom leseren har kommet til nettopp deg for å finne svaret så ønsker han/hun antagelig ikke å høre på deg lange ut i evigheten om ulike ting, men vil med stor sannsynlig har svaret eller konklusjonen med det samme.

Grupper og oppsummer støtteargumentene

Skriftlige ideer burde alltid forme en pyramide under samme tanke. Tanken burde da i alle tilfeller være svaret og dersom du har lært noe hittil, så burde dette komme først. Etterfulgt av tanken så skal du oppsummere og gruppere argumenter som bygger oppunder det opprinnelige svaret. På den måten former det seg en slags pyramide eller et organisasjonskart.

Logisk strukturer dine støtteidéer

Avslutningsvis så vil du være sikker på at idéene du samler under hver gruppe faktisk hører sammen, og er av samme viktighetsgrad, samtidig som det følger en form for logisk struktur. McKinsey har kommet frem til noen ulike måter å logisk ordne idéer som burde tilhøre samme gruppe:

  • Tidsmessig – dersom argumentene dine er tidsmessig avhengig av hverandre, så burde dette taes hensyn til.
  • Strukturell orden – bryt idéen ned i mindre deler, slik at du enklere vil se om du har dekket svaret i stor nok grad.
  • Etter viktighet – sett opp argumentene dine i synkene viktighetsgrad.

Jeg takker Carl Størmer for inspirasjon til dette innlegget.
Fant du dette nyttig? Forklar gjerne hvordan i kommentarfeltet.

/Oliver Gjølberg

Kilder brukt i dette innlegget:
Stammen om Pyramideprinsippet
McKinsey om pyramideprinsippet
Carl størmer sin video om form og struktur
Carl størmer – personlig blogg

The post Produser bedre tekster ved hjelp av gode overskrifter og pyramideprinsippet appeared first on Oliver Gjølberg.